Syk p valentines :)

Valentine. Vkna opphovnet i halsen s jeg s vidt klarte svelge vann i dag tidlig,men heldigvis gikk det over utover dagen med nok varm kaffe for en familie. *Ler av seg selv* S uansett om jeg sov lite i natt har formen vrt vken,kanskje ikke s rart. 

Influensa,eller hva enn dette er og Valentine p samme dag. 

Ikke at jeg hadde no andre planer, tror jeg egentlig har gjort lite hver Valentine. Vet jeg noen ganger gikk til mamma med blomster og sjokolade fr. For det fles godt gjre noen andre som er alene glade, hun er jo ikke alene lenger :) 

Bakte brownies til meg selv i gr med tanken p at jeg skulle ta vare p meg selv i dag, er vel egentlig frste gangen jeg har bakt noe p noen r. Jeg er egentlig ikke s glad i sjokolade selv,om det kan se snn ut. Men jeg spiser veldig lite godteri. Det gr mest i salt. 

Jeg har jo egentlig levd ett ganske "Engelsk" liv i mange r,s valentines er ikke s nytt for meg, det begynner og bli ganske kjent her ogs. Men jeg hrer mest klager,for vi skal jo helst ikke feire noen ting. Jeg drar ikke alle under en kam,men jeg fler vi er litt mer inneslutta her i forhold til noen andre steder. 

Kanskje fordi noen av oss rett og slett ikke trr snakke til hverandre *Giggles* Dmmer ikke det jeg,er en av de selv. 

Hender seg jeg utfordrer meg til sende en eller annen "teit" "koselig" melding,fr ingen svar,s tenker jeg faen, skulle ikke sent noen ting som helst. *Ler av meg selv*  

Om noen jeg liker da hadde skrevet til meg s hadde jeg sikkert reagert som en eller annen teit "potet" likevel. S hadde vi klart og rota bort det ogs. *Ler fortsatt av meg selv* 

Jeg har vel ikke vrt i dette "gamet" p s lenge at jeg er nesten 18 igjen. Lure p om det bare er snn jeg er,eller om det noen gang forandrer seg. 

Men jeg prver da, iallefall en gang i blant. 

S har jeg brukt denne dagen p og egentlig bare vre positiv. Men jeg lider av "hpls romantiker" syndromet da,s man kan jo hpe p f noen meldinger her og der. Mens jeg ikke trr gjre noe selv. Vel jeg sender til venner og kjente da. :) 

Folk tror vel at jeg er ganske utadvent, men det er som regel bare for at de kjenner meg eller mter meg p byen. Lurer dere godt der ja. Mye enklere for meg om folk tar kontakt selv. Men hvilken verden hadde det blitt om alle hadde vrt snn? 

Kjempe masse respekt for dere som trr,vger og gjr! En gang i blant gjr jeg det ogs. Men om det ikke gr som planlagt blir jeg fort stille igjen. 

Hper alle har hatt en fin feiring! 

Min egen har vrt slapp, masse musikk, masse refleksjon. Mest stille, ikke helt i form i dag,hper det ordner seg til helga igjen. For jeg er for rastls til sitte her hele helga alene. 

Fikk litt dilla p denne i dag. 

 


 

 

 

Jeg er hysensitiv.

Har vel ikke vrt innom her p lenge, egentlig er det fordi jeg ikke ville skrive mer. Har vel mindre og si mer oppleve.

S blir det vel ogs snn,att om jeg skriver hver gang jeg har en tanke,som jeg egentlig gjr, tror folk jeg er sykere enn jeg egentlig er. For livet mitt er egentlig ganske mye bedre enn det har vrt i fortiden.

Men som ett "hysensitiv" menneske s har jeg mye flelser p som regel kortere tid som kan misforsts som at de er lange. Men det er de ikke. Jeg kan bli fort og brutalt sret,s gr det over igjen.



 

Jeg har vel egentlig vrt det i alle r,jeg har bare ikke hatt ett ord p det,men fant ut i nyere tid at dette er noe som kalles hysensitiv. For all del,dette er ikke noe slags diagnose, det er egentlig ganske fint ogs synes jeg,for det betyr ogs at man fr med seg mer i hva som skjer i andre rundt oss. 

Noe jeg kjenner meg masse igjen i for jeg har alltid lagt merke til kropssprket til mennesker med angst selv.

For noen r tilbake ble jeg kjent med noen Online, som var veldig utadvendt, morsom, den som tok sentrum i alt. Men jeg viste p en eller annen mte fra dag en at han slet med noe. Noen du aldri skulle trodd slet i det hele tatt. (Mye som meg selv)

Etter 2 r s ble vi mer kjent og han innrmte at han slet s med angst at han kom seg omtrent ikke ut av huset.

S p en mte viste jeg noe var galt bare av og hre en stemme,hvordan de oppfrte seg, hvordan de snakker,ler bare av en uke p Skype.

Men jeg sier det ikke fr de sier det, frst og fremst er det ekkelt om noen bare skulle ha sagt det, for da blir du enda mer redd, for det andre er jeg aldri 100% sikker p meg selv heller. Det er min egen angst. Men jeg synes det har vrt veldig fint og vre snn for jeg fr bnd med andre som er ganske sterke. 

S ja,jeg er hysensitiv,men jeg har ogs angst. S jeg m stadig skille mellom de 2.

Det er masse mer som gr under det her,men her er 16 tegn p det. S kan du lre mer om det om du vil. 

S kan det forklare noen av innleggene her ogs. 

Man lrer jo stadig vekk mer og mer om seg selv. Men jeg syns jo mer jeg lrer jo mer finner jeg roen med at jeg er hvem jeg er.  Kanskje det bare kalles og bli voksen. *Ler* 

Men det skal sies at jeg i r har mtte st i mye nytt av dette. Jeg hadde jo ett liv der ingenting egentlig forandret seg mye,jeg satte meg aldri i nye situasjoner p mange r. Jeg trodde jeg hadde funnet min plass i livet. Uansett om den ikke var helt lykkelig var den trygg. 

S n som jeg ble kastet p nytt ut i alt dette, har jeg ofte funnet meg selv sret, nettopp fordi jeg er s sensitiv.  Det er det jo ikke alle som er,noen slenger jo ut av seg ting i hytt og pine uten tenke over det,som jeg plutselig bli mer sret av enn forventa. Jeg ver meg stadig vekk p ikke bry meg. 

Det er ikke alt i livet mitt jeg kan kontrollere, som hvem jeg er,hvor jeg ble fdt. jeg blir ofte dmt for de rundt meg. Det er noe jeg antageligvis m slite med i alle r. De som kjenner meg kan tenke seg hva jeg snakker om. 

S har jeg flt til tider,det hjelper ikke meg hvor snill jeg er,hvor annerledes jeg er enn det som er rundt meg, s lenge alle brer s mye p fordommer at de gir deg ikke sjansen til vise det engang. 

S vre hysensetiv i forhold til alt det,har vrt ganske hardt,for jeg har ofte blitt veldig sret og oppgitt. 

Jeg har ftt rd fr om flytte herifra, flytte fra alle disse problemene som kommer til og flge meg rundt s lenge jeg er her,men samtidig s har ikke jeg ville flyttet bare p grunn av det. 

For innerst inne tenker jeg, at drit i disse menneskene med fordommer,det er ikke de du vil ha i livet ditt uansett. Men de alle legger merker i meg av usikkerhet. 

Men det samme gjelder gode ting,som komplimanger, da tar jeg de og lper med de. Lever av det ene noen sa i lang tid *Ler* 

S det gr begge veier. 

Jeg ler mye, jeg lever virkelig etter at en god latter forlenger livet. Det har ogs skult mer angst enn jeg kan telle. Man klarer og leve med alt s lenge man har det gy ogs. Jeg ler mye av meg selv. S om du faktisk kjenner meg,s finner du at jeg overhodet ikke er lik noe som det jeg har rundt meg. 

Jeg bare snakker ikke om det. Men folk som kjenner meg vet hva de tingene er. De som bare ser meg ser de tingene. Noen lper andre veien. Ett lite stikk hver gang,men de som blir de blir alltid venner for livet. 

S er det faktisk akkurat snn jeg vil ha det. Livet er kanskje opp og ned,men det er iallefall ekte. Jeg er meg selv. Det forsterkes med rene. 

N har jeg hrt s mye musikk i det siste att jeg vet ikke engang hva jeg skal dele.

For dere som skal feire Valentines! *Hihi* Hrt masse p denne fyren i det siste. Tekstene hans er litt morsomme.

 


Denne neste,var egentlig litt inspiration til tegninga over som jeg tegna forrige uke. 

 

 


 

Du kjenner ikke meg,men jeg tror p skjebnen.

Hei,du vet ikke hvem jeg er,men jeg er den som prver ta vare p alle andre til jeg glemmer meg selv.

Jeg er den som  prver og imponere de jeg liker,med...jeg vet ikke hva. Noen ganger kunne jeg nske at jeg leste dine tanker,bare fordi jeg vil hjelpe deg,jeg liker deg. Jeg binder meg som oftest til mennesker som har vrt igjennom litt som meg selv for fle tilgjrlighet. 

Det hres s teit ut men er det ikke det vi fleste vil?

Noen ganger frykter jeg at jeg aldri kommer til finne noen som helst som skjnner meg,hvor jeg kom fra,hva jeg vokste opp i,hva jeg er lagd av. 

Jeg faller for mennesker som ikke gir meg s mye som de burde bare pgrunn av den ene grunnen,jeg flte at vi var litt like,jeg hpte at det kunne bli noe mere. Jeg gr i den sirkelen kanskje for evig tid. Er jeg bare for evig bortkommen? 

Til og med,nr jeg levde i ett forhold i mange r,med noen jeg levde med i mange mange  r nsket jeg bare den eneste flelsen med bli forsttt. 

Da jeg var til  healing for mange mange r siden sa han at jeg mtte finne meg noen som var minst 10 r eldre for i det hele tatt skjnne hvordan jeg fungerte, hvordan jeg hadde det. Etter det gikk jeg stikk motsatt og fant noen mange r yngre. Var det en bevist tabbe helt fra begynnelsen av? 

Jeg finner meg ikke selv ensom for at jeg er ensom,jeg finner meg selv ensom for at det er s svrt f som i det hele tatt skjnner meg. 

Jeg kan dra p meg smilet,dag for dag,r for r. Men skjnner du meg? 

Noen ganger s er det s mange som liker meg for smilet,men jeg klarer ikke ta det helt innp meg for de liker meg for det de ser,men,det er svrt f jeg faktisk slipper inn. De f jeg prver med,feiler som regel. S fler man seg selv utsatt for sin egne selv lagde sirkel som alikevel ikke er selvlagd. Den bare er der. Den har vrt der for evig tid. 

Nr skal denne sirkelen ende,nr skal noen like meg for meg uten at jeg har gitt dem alt. Bare for vre meg selv...

S jeg elsker denne sangen for enkel grunn..

Den er akkurat som meg, den hres lykkelig ut,den er lykkelig. Men det er alltid en undertone. Alltid ett "Im so alone,nothing feels like home" men tonen er s lykkelig, som meg,jeg er alltid lykkelig for deg. Innerst inne,leter jeg etter noen,men jeg,vet ikke hvem.

Jeg leter etter alt som er mye bedre enn fortalt,for jeg tror p det beste i alle. 

Jeg tror p skjebnen. 

 

 

 

 

Ps: Jeg vet du svarte meg,men noen ganger blir jeg redd for svare. For jeg slipper ingen inn,s mye som jeg deler. 
 

Sirkelen i leiligheten.

Indre uro og panikk nr jeg ser meg rundt til tider. En ting som ikke har forandret seg i r,kanskje den eneste tingen er leiligheten jeg bor i. 

Jeg har jo lovet meg selv mange ganger i r at "n gjr jeg det" N forandrer vi p masse, n blir alt rotet borte,s finner jeg at hver gang jeg starter, hver gang s gr det til ett punkt hvor jeg ikke klarer meg. Enten fordi det er faktisk noe jeg m gjre som jeg ikke klarer alene, som kaste ting langt utp myra. Men ogs noen ganger stopper mentaliteten meg,som om jeg fler meg helt utslitt og uinspirert. S gr det en stund.. 

S tenker jeg p deg igjen,panikken kommer igjen. For hva skal folk tro om meg tenker jeg. Jeg er ikke snn det ser ut som. Det er nok ogs en del av hele meg, angsten, som alltid bryr seg kjempe masse om hva andre syns. Den kom nok med all mobbingen,der man til slutt fltes seg s ubrukelig,annerledes og rett og slett ikke likt at man hele tiden prver bevise seg. Jeg vet det er en irrasjonell reaksjon jeg har til mye. 

Litt mer srbar,tar det litt mer innp meg nr man ikke blir likt. Bare fordi det har skjedd s mye en gang, at man hater den flelsen. S prver jeg det beste jeg kan for at det ikke skal skje. Irrasjonelle tanker jeg har lrt meg leve med,snn ca 80 %.

Noen har vel sett at jeg kan f en skjelvende reaksjon da jeg frst blir avvist, ogs vil jeg helst vre for meg selv en stund, bare med meg selv en stund,for jeg trenger tid til og samle tankene, f bort denne reaksjonen som er litt sterkere enn vanlig for at jeg har opplevd mye av denne mindre verdighets flelsen siden jeg var liten, barn kan vre de som er mest slemme mot hverandre, jeg tror den underbevisst dukker litt opp.

Men likevel,etter jeg har ftt den tiden jeg trenger for meg selv kaster jeg meg selv ut i det igjen. For jeg vil leve livet like mye som alle andre, det skal ikke f kontrollere meg. Litt stolt blir man jo ogs nr man fler man har blitt "sltt" ned mye med likevel reiser seg hver gang.  

 

Men ja, hjemmet mitt har sttt litt stille. Jeg har flt meg null inspirert til til tider gjre noe. Samtidig panikk for hvordan det ser ut. Kanskje jeg aldri ble den "huskona" jeg skulle nske jeg var,eller hva **** er det som skjer. Til tider fler jeg meg bedre p "drillen" enn "vaskekluten". Men samtidig s har jeg hatt det veldig fint fr,nr jeg var helt alene nr jeg flytta inn. Det var faktisk kjempe fint her til vi ble 2. Da ble jeg utslitt igjen etter en stund. S kom jeg meg liksom ikke helt ut av det igjen. Etter lang tid. 

Kanskje jeg bare m bort til noe nytt. 

Vi fr se, gtt i denne sirkelen i ett r n. Men det er jo masse annet som har forandret seg. S jeg er fornyd med ret likevel. 

Kanskje 2017 skal handle om komme seg bort herfra. Denne sirkelen i denne leiligheten. 

"The Fray" har hjelpt meg masse i mange tider. En sang som alltids gir meg masse hp og drmmer <3 


 

 


 

 

 

Litt av historien, litt av alt.

Da var jeg hjemme fra alt som heter Jul,fest og besk. 

Jula har gtt mye enklere enn jeg egentlig har trodd. Kanskje var det litt angst og frykt som spilte inn. Jeg har hatt en fantastisk familie da det gjelder jul og tradisjoner. Men det er en ting jeg snakker lite om, noe som har spilt litt inn p at jeg som oftest gruer meg til hytider,bursdager,feiringer. 

Jeg vokste opp uten en far, men det var s mye mer enn det. Jeg vokste opp uten hele fars familien. Det er jo flere enn meg som gjr det,men det er ikke ofte jeg har mtt noen som har det selv. Tingen med det er at jeg ofte gruet meg litt, for jeg har jo vokst opp med ssken. De har sine fedre. Jeg har vokst opp med deres fedre, men jeg var aldri deres. S jeg flte meg rett og slett litt utenfor familien. Fikk ikke s mye som de andre. S klart,unner jeg dem alt de har. Men jeg flte ogs hva jeg ikke hadde. 

Fra der s ble det til at jeg noen ganger gruet meg litt, nr jeg var yngre,vet jeg at jeg snek meg p badet for jeg ble trefull, for min far har aldri tatt kontakt med meg, man fr kanskje en mindreverdighets flelse da man vokser opp med noen som totalt ignorerer deg. Men jeg snakket lite om han, jeg ville ikke. I dag s har jeg null behov. 

Jeg lurer fortsatt p hvordan i all verden,du kan gi s faen i dine egne barn at du ikke engang tar kontakt. Men barn,fler skyld til tider,at det var vres feil.

S kanskje jeg hadde litt reaksjoner i underbevisstheten. Jeg var i ett forhold i s mange r at det kanskje hjalp, disse reaksjonene var ikke s sterke lenger. Jeg var jo alene i fjor ogs,men jeg gikk rundt i en slags transe. Alt var s nytt at jeg hadde alle slags flelser hele tiden.

Hjelp,jeg s ett bilde fra ett r siden,tatt i fjor jul. Dette s jeg p julekvelden, Herregud,hvor mye jeg har forandret meg var vel ordene som kom ut av meg. Alle var vel ganske enig. 

De fleste ser vel "utseende" men alt jeg ser,er velvre. For jeg hadde det ikke bra,s jeg s rett og slett ikke ut som jeg hadde det heller. 

Jeg er s glad for at jeg ikke har det snn, aldri kommer til ha det snn igjen heller. 

S gruet jeg meg ogs litt til jul,for det var siste gangen jeg s bestefaren min i fjor. Jeg skulle nske du s meg n, da du sa i fjor "S ukjent du er" jeg vet det,jeg var s sliten. Jeg er ikke sliten lenger. Jeg har blitt meg selv igjen. Jeg skal aldri miste henne igjen. 

Jeg lrte i r at man aldri vet hvor fort man kan miste noen. Aldri ta livet for gitt. 

Jeg hadde en fin julekveld, var ikke hjemme igjen fr etter 12. Fikk masse fint og spiste masse god mat. 

Juledag var jeg p byen med venner og familie. 

2 Juledag var jeg p nok en fest,i bygda med familie og venner. 

3. Juledag var jeg vel, ja hva skal man si, helt kake? haha! 

Kom hjem igjen i dag.

S,jeg kan ikke klage,jeg har hatt det veldig bra. Det er vel frykten min som kan ta overhnd noen ganger,da skriver jeg som regel om det. 

For det skal vre greit og ikke vre perfekt, det skal vre greit vre seg selv. Jo eldre man blir jo mer lei blir man av og late som. Livet mitt er langt fra perfekt, det er s mye hull og tung historie. Men det som er viktig er at man utrykker seg. For det blir som regel mye tyngre om man ikke gjr det. 

Jeg har en lang vei for finne dit jeg skal,men jeg er p tur. 

 

Vet du hva,noen ganger tenker jeg litt p hva jeg drev med p denne tiden i fjor,noe som nesten virker helt fjernt i dag. 

Men jeg hadde en hjerteskjerende flelse til denne sangen,for jeg flte meg snn,jeg husker jeg hrte den falt helt sammen. Det var jo ganske likt det jeg gikk igjennom, selvtilliten min var rett slett helt delagt. 

Men vet du hva,aldri skal jeg gjre det mot meg selv igjen,for jeg straffet meg selv. 


S er jeg evig takk nemlig til alt,for at jeg har kommet s langt. At jeg har lrt s mye og fler det s annerledes n. Tusen takk 2016. 
Du har vrt fantastisk mot meg. Jeg gikk fra delagt til glad at det skjedde. 

N har det gtt i denne,for det minner meg om alle vennene mine :) 

N er det snart nyttr, jeg gleder meg til nytt r nye muligheter :) 

 

Ps: Mer musikk her,men er ikke denne videoen litt kul. Som noen som har blitt mobbet selv s tenker jeg at vi ofte finner vres egne ting, ting man gjr alene. S jeg kjenner meg litt igjen. For jeg ogs bryt meg ut av dette,ved og vre meg selv. 

Jeg blir glad av se p den.

 


 

Nok prat for en kveld, ha en fortsatt gledelig jul! 


 

 

Skal ikke la noen andre definere meg.

I morgen er det Jul. 

Det har vel vrt det lenge,de starte jo tidligere og tidligere hvert r. Men jeg kjenner ikke at det egentlig er jul fr i morgen. Jeg er typen,sammen med resten av familien min,som sparer ribba til julekvelden. Det er jeg egentlig litt glad for,for da blir gleden litt ekstra stor. 

Selv om tiden har vrt litt tung er jeg helt sikker p at jeg kjenner gleden da jeg frst sitter der. 

Der jeg har sittet hvert r,hjemme hos bestemor med familien min. Der juletreet har sm fugler i det,der jeg ser pynt som jeg lagde da jeg var liten. Der jeg hrer hjemme. Man m ta vare p denne tiden alt man kan,for man vet ikke nr den blir revet vekk. 

Alikevel er jeg treig,treig med komme, for jeg sliter s med svn jeg vet ikke om jeg rekker bussen eller m ta taxi. Men kommer meg alltid i veien p en eller annen mte. S blir det jul igjen. 

Etter det, blir det og se frem til nyttr. Tid for refleksjon for de fleste. 

Har du noen gang vrt helt alene til nyttr? For det har jeg,for en eller annen grunn er det, det sterkeste minnet jeg har om nyttr. Det var veldig befriende og st der helt for seg selv og tenke mens himmelen lyste opp. Det er noen r siden n. Men jeg husker det s godt,for jeg trodde det ble trist,isteden ble jeg veldig glad. Jeg flte meg hel med masse hp. 

Det gjr jeg igrunn hvert nyttr. Alltid en tanke om hvor spennende fremtiden egentlig er,nettopp fordi du ikke vet det,men du hper. 

I r blir mitt r sa jeg forrige gang,kanskje mange sier det hvert r men det har jeg aldri gjort fr. Jeg m si det virkelig ble det ogs. Det var s mye nytt og lre,s mange ting som var nye, nr man endelig sto der helt alene igjen, litt trist men mest fri. 

Jeg tror i r,blir det mer om og leve det man har vokst. I r har jeg lrt s mye om andre og meg selv,n blir det min jobb ta det jeg har lrt skape ett liv av det. Men man slutter heller aldri lre. Jeg har bare lrt det som er viktig for meg n p disse tidspunktene. 

Jeg har brukt s mye av mitt liv de siste rene med og hjelpe noen andre,at jeg glemte meg selv. Jeg har husket meg selv i r. Sagt til meg selv sette noen grenser her og der. Men ogs lrt at hjelpe andre er noe av den personen jeg bare er,jeg fler meg rett og slett ikke komplett uten det. At kanskje,fordi noen rett og slett brukte meg for det jeg hadde, s er det ikke jeg som hadde feil. Jeg kan ikke forandre p hele meg p grunn av en person som ikke var takknemlig. Det kan skje igjen, 100 ganger. Det viktigste er at jeg fortsatt er meg selv,fornyd med hvem jeg er. Ikke bygger vegger s hye at ingen slipper inn. For jeg ser det noen ganger p andre, folk som ikke trr og slippe deg inn for de har opplevd noe og det gjr meg s trist. For alle fortjener og bli likt for den de er. For det verste er ikke at de bruker deg,det verste er om du straffer deg selv for det etterp. Jeg vil ikke la noen andre ha den makten over meg.

Det gjorde jeg en god stund. Men jeg gir slipp p det. Om frykten er der,er jeg flink til hoppe og tenke etterp. 

Gleder meg masse n kjenner jeg,til nytt r, masse opplevelser,masse nye folk,masse ny musikk,masse ny latter. 

S gleder jeg meg masse til 2 dag,for da skal jeg p fest med venner og familie. De jeg absolutt kan vre meg selv med. Si akkurat hvor mye teit jeg vil og le av meg selv. Drikke akkurat hvor mye jeg vil. 

 

S deler jeg en sang,som ikke kan bli mer meg enn dette. 

S fr du en del av sjela mi,om du tenker over det. 

"Hard Way Home"
 

Oooh
I sometimes lose my faith in luck
I don't know what I want to be when I grow up
I just count the rain
Wearing the floor through the boards again
I wish I could find a soul to steal
I could be the engine, you could be the wheel
When we're driving home, I never have to worry about being alone

[CHORUS:]
Oooh, follow my tracks
See all the times I should have turned back
Oooh, I wept alone
I know what it means to be on my own
Oooh, the things I have known
Looks like I'm taking the hard way home
Oooh, the seeds I've sown
Taking the hard way home
Taking the hard way home

I never did learn how to follow the rules
I never was good at sleeping while the moon was full
I just lie and burn
Wreck my mind while the planet turns
I sometimes wish I could start again
I'd try and do the right things every now and then
I'd step in line
That's what I would do if I could turn back time

[CHORUS:]
Oooh, follow my tracks
See all the times I should have turned back
Oooh, I wept alone
I know what it means to be on my own
Oooh, the things I have known
Looks like I'm taking the hard way home
Oooh, the seeds I've sown
Taking the hard way home
Taking the hard way home

ooooooooooooh

I tell you how I want to live
Forget about the take
Forget about the give
I want to leave this town
Fake my death and never be found

[CHORUS:]
Oooh, follow my tracks
See all the times I should have turned back
Oooh, I wept alone
I know what it means to be on my own
Oooh, the things I have known
Looks like I'm taking the hard way home
Oooh, the seeds I've sown
Taking the hard way home
Taking the hard way home

I sometimes lose my faith in luck
I don't know what I want to be when I grow up
I just count the rain
Wearing the floor through the boards again
I wish I could find a soul to steal
I could be the engine, you could be the wheel
When we're driving home, I never have to worry about being alone

[CHORUS:]
Oooh, the things I have known
Looks like I'm taking the hard way home
Oooh, the seeds I've sown
Taking the hard way home
Taking the hard way home
Taking the hard way home

 

Glasset ble fult. Men det fles bedre n.

Natten senker seg og julekvelden er rett rundt hjrnet. 

Sliter en del med svn i vinter, s jeg har sittet her bladd igjennom masse bilder p telefonen min. Noen ganger tenkte jeg,hvorfor la jeg ikke ut disse? Har jo masse gode minner igjennom ret. Jeg bladde helt til den tiden da jeg fortsatt hadde hunden. Da bldde hjerte litt og jeg klarte ikke se mer for jeg savner henne s innmari mye. Har du flt det noen gang, at du savner noe s mye du ikke klarer helt og se p bildet engang.

S sluttet jeg. 

Men det skal vel vre sagt at jeg har s mye gode minner, masse opplevelser samtidig som jeg ser hvor mye jeg har forandret meg som person. 

De som har lest her har vel sett at jeg ikke har hatt det s altfor bra i det siste. Og jeg har ikke selv helt vist hvorfor, huden har ikke vrt like tykk. Rett og slett om livet ikke forandret seg s mye s gjorde jeg det i vinter. Jeg ble mer srbar. Nr ting ble sagt la jeg det mer p meg. Kjent meg sliten. Ikke vist helt hva som skjedde. Til tider flt at livet er utrolig urettferdig,for ingenting er enkelt. 

S det har vrt en blanding av alt. Mrket som vinteren bringer vekker mer tanker. Samtidig som glasset mitt har blitt litt fult. S fikk jeg det litt ut her om kvelden,for jeg er ikke typen som grter enkelt. Men en tanke slo meg. Hvorfor virker det s enkelt for noen. Jeg s vel ett bilde med jul og fornyelse. Med noen som har gjort andre mye vondt. Og jeg vet at denne personen har det bra. S tenkte jeg bare,hvorfor er det snn, at nr jeg faktisk prver og vre snill,rlig, gi, le, spre glede. Alltid prver og aldri sre andre, hvorfor skal det da vre s vanskelig for meg og finne det jeg drmmer om? Men noen som gr den mrke veien for det,fr det. Det kan til tider virke s urettferdig. S kom trene, de jeg gjemmer for meg selv. S fikk jeg litt ut. Mens jeg nesten fler meg litt "barnslig" for at jeg bryr meg. 

Jeg har vel vrt litt redd om dagen, for tanken skremmer meg,hva hvis man aldri finner det man leter etter, hva hvis det er snn for det er meningen? 

Jeg er vel typen som tror du har kontroll p dit eget liv og du m selv ta kontroll,kjempe for det du vil ha, s jeg slutter aldri,hpet mitt lever evig. Men man kan ikke la vre og ha noen snne skremmende tanker noen ganger,nr man har sett s mye. 

Det er jul, presset tar vel litt over ogs. Man forventes og glede seg,vre lykkelig,elske jul. Det rare med det er,jeg har alltid elsket jul. Det var tiden jeg kunne gi masse flotte ting, elsker og gi, hpet var alltid og gi noe s fint at man fr gledes trer,det har jeg ogs ftt til. Tid med familie er fantastisk, jeg er heldig, s rare som familien min til tider kan vre er vi faktisk utrolig tradisjonelle. Jul har vrt som du ser p en film. 

Men i r har familien mistet mye. P den mten at det aldri blir det samme igjen. Vi mangler noen. Noen ble borte. S fler man p savn istedenfor gleden. Og siden det ikke er noen barn igjen, s blir det lite annet og fokusere p. Det er vel p denne tiden de fleste lager sine egne familier ogs, men jeg gjorde aldri det. S plutselig ble Jul helt annerledes. Det fles mer tungt. Det kan til tider vre vanskelig og snakke med andre for de gleder seg s, gjr s mye,mens jeg sitter der litt tung. Men smilet tar jeg p uansett. Det er bare enklere,det er lite folk kunne ha sagt for og forandre p det.

Jeg vet jeg er langt ifra alene om og ha det tungt til jul. 

Men jeg gleder meg utrolig til andre ting,som fest med forskjellige venner, bare ett avbrekk fra denne hverdagen. 

Jeg kjemper for ting,jeg prver, setter meg selv i ilden mye. Og jeg angrer ikke, det har vel bare gjort meg litt sliten,til jeg bygger meg opp igjen og gjr det igjen. For jeg vil heller ha 1000 avslag enn og ikke trre prve. Det skal g bra og vre litt sliten til tider,litt redd, det er naturlig. Og det kom vel litt ekstra med vinter tiden i mrket. Men snart kommer sola igjen,for snn er livet. 

S ja, alt til sammen gjorde vel at jeg gikk igjennom en litt tung tid. Vinter depresjonen. Men det blir alltid bedre. Gleder meg mer n enn jeg gjorde. Skriving hjelper,fle p det hjelper. Alt hjelper. 

 

S over til en sang som rrte meg utrolig mye.

 

"Depth Over Distance"
 

Depth over distance every time, my dear
And this tree of ours may grow tall in the woods
But it's the roots that will bind us here
To the ground

Depth over distance was all I asked of you
And I may be foolish to fall as I do
Still there's strength in the blindness you fear
If you're coming too
If you're coming too

Hold on, wait until that lone sun
Breaks from the arms of the Lord
Hold on, though we may be too young
To know this ride we're on

Depth over distance was all I asked of you
And everybody round here's acting like a stone
Still there's things I'd do, darling, I'd go blind for you
If you let grow sometimes, let it grow sometimes, let it grow
Just let it grow sometimes

Hold on, wait until that lone sun
Breaks from the arms of the Lord
Hold on, though we may be too young
To know this ride we're on
Hold on, though we may be too young
To know this ride we're on

Depth over distance every time, my dear,
And I may be foolish to fall as I do
Still there's strength in the blindness you fear
If you're coming too, hmm
If you're coming too

Hold on, wait until that lone sun
Breaks from the arms of the Lord
Hold on, though we may be too young
To know this ride we're on
To know this ride we're on
To know this ride we're on

 

Berg og dalbane uker. Dagens dagbok.

15: 25

Nok en stille Sndag er her. Etter en lang sosial helg med masse sprell s er det nesten s man fr litt "absidenser" nr det blir s stille igjen. Av stillhet. 

17: 25

2 timer allerede siden jeg skrev den frste linja, det er s rart,det er ofte mye jeg vil skrive om men noen ganger bare stopper det opp. Har jeg blitt redd for dele? Hva har skjedd? Jeg er faktisk ikke helt sikker selv engang. 

Jeg bare vet at noen jeg mtte i gr,hadde ett godt poeng som jeg har tenkt litt p. Jeg sluttet og dele med alle, jeg deler bare med de jeg vet jeg ikke blir dmt av, fr s skrev jeg jo, gidde egentlig litt faen i alt. Men hvorfor plutselig bry seg om hva andre synes,det er jo ikke de som er slemme tilbake eller dmmer jeg egentlig vil ha i livet mitt uansett. 

Vil jeg plutselig ikke fremst som ensom? Er det kanskje at jeg plutselig fler meg mer srbar om jeg fortsetter og dele alt. Du ser meg,jeg ser ikke deg. Vil jeg slutte og dele for jeg er redd for skremme andre? For man skal jo tross alt vre sterk,klare seg selv, lykkelig for da tiltrekker man seg mer av det samme. 

Er det det at man noen ganger deler s mye srt om seg selv,prver s hardt,men alikevel ender opp med og ikke fle seg bra nok for noen. Den smellen tror jeg at jeg gr p en del i virkeligheten i det siste, s kanskje har selvtilliten falt litt. Jeg gr i feil retning til tider,vet at jeg ikke burde. 

Samtidig s vet jeg at selvtilliten var jo p bakken i fjor, men jeg delte jo,skrev jo masse. Mer enn n. Men s er det ofte nr ting gr mest til "helvete" at jeg blir som sterkest. S det er 2 motsetninger p en gang.

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd,vet ikke helt hvorfor jeg fler meg litt mer redd i det siste.

Jeg gjr det litt ellers ogs,plutselig litt ekstra redd for at drama skal oppst, litt mer trist,litt mer lei alt. Er dette bare en periode med usikkerhet? Og hva er det som trigger de? Jeg liker og finne ut av alt,akkurat hva som har skjedd,for at jeg skal fikse de,rette de opp igjen. Men n s vet jeg ikke helt hva som skjer. Kanskje det er bare,litt for stille. Litt lite gode nyheter,livet har blitt litt grtt, jeg fler jeg gr litt i den samme sirkelen i noen mneder n. Hva m jeg forandre p?

Har jeg blitt litt "mental selv skader" ved at jeg utsetter meg for feile situasjoner, prver og imponere mennesker jeg egentlig ikke burde. Og hvordan bryter jeg meg ut av denne sirkelen.

Jeg vil jo vre bra nok,og jeg er det for s mange. Alikevel s tar man det eneste negative man hrer og fokuserer p det. Uansett s mye man vet at,man ikke burde. Ikke gjr det.  Hvorfor fortsette og sette seg i den situasjonen.

Jeg vet jeg m slutte med det,jeg skal jobbe med slutte med det. Jeg vil slutte med det.

Men noen ganger er det litt vanskelig,jeg tilgir hele tiden, s skjer det igjen.  

Jeg har vel ingen plan,til tider alt for mye tid til og tenke, jeg kan tenke meg selv "gal" 

Har jeg blitt vinter deprimert? Jeg har s mange sprsml om dagen,s lite svar. Jeg vet ingenting om noen ting. Jeg kan ikke engang svare meg selv. 

Jeg grter ikke, jeg har vrt igjennom for mye til grte enkelt, til og med nr jeg vet jeg burde,bare f det ut. Det er som en slags merkelig gr sky over meg til tider. De fles som regel verst p Sndager. 

18:15

Jeg vet jo at jeg burde vre lykkelig, livet mitt er tross alt s mye bedre n. N er jeg meg selv fullstendig. S hvorfor n,spr jeg meg selv. 

Hadde det ikke vrt enklere om livet var som filmene, en helt kommer flyvende inn vindu og redder deg fra alt, til og med deg selv. Men i virkeligheten er det bare du som kan redde deg selv. S jeg kjrer hodet mitt p hvordan jeg kan forandre p denne rare tiden jeg gr igjennom hvor jeg er litt oppgitt av alt. 

Jeg har ikke andre ting og fokusere p,ingen barn eller familie. Bare meg selv, det kan til tider vre min verste fiende. Livet mitt er vel rett og slett kjedelig. Det kan vel se gy ut for andre,for man er mye ute i helgene, da er man kjempe lykkelig, men det er kortvarige lykke,der man bare fyller livet sitt med noe for en kort tid for s komme tilbake hit. 

Jeg har en bestevenn som bor p andre siden av kloden, noen ganger vet jeg ikke om det er trist eller fantastisk. Men jeg er s takk nemlig for jeg har snakket med han i de tyngste tider. At jeg kan spille med han noen kvelder og bare le. Vre den barnslige rare meg. Det hjelper utrolig mye. 

Jeg vil ikke virke som en "tung" person og ha med gjre. For jeg er ikke det for andre rundt meg,tankene mine er som regel kun i mitt eget hode. Men jeg kan vel til tider sette meg mer hjemme,sperre meg selv litt mer inne nr ting er litt tunge,for jeg har mindre energi. 

S litt sliten fler jeg meg rett og slett om dagen. 

19:11

Tok en pause, var p butikken, gr bortover gata som en pingvin livredd for falle p isen. S sikkert litt komisk ut. Det er s godt nr butikken er Sndags pen, s har jo plutselig Sndag en positiv side. Men det varer jo ikke. Litt synd er det,burde vel egentlig vre pen hele uka. 

Da sitter jeg her med Julebrusen, klar til lage middag snart,tenker jeg lager den til "Farmen Finalen" starter. Godt og se p andre en gang i blant. 

Gikk og tenkte p hvor fantastisk "SKAM" har vrt i r, ikke bare pgrunn av hoved beskjeden som er, vr deg selv. Men pgrunn av at de tok opp litt psykiske problemer. At de er bare mennesker de ogs,vi alle er mennesker, at det ikke skal vre "flt" at man sliter med noe, at det faktisk skal vre litt godtatt. At vi kan vre rlige om det,snakke om det. Slippe og skjule det,for det gjr det verre. At man ikke er alene. Som egentlig var litt mlet med bloggen min ogs fra begynnelsen av,mange r siden. Du er ikke alene. Jeg husker jeg flte det snn nr jeg var yngre, men s mtte jeg andre som meg, jeg fant ut at det var vanlig med angst,mange hadde det. Det var en lettelse. Ikke at jeg skulle nske det p noen og ha det, men at man ikke var alene. Vi er bare stille om det som regel. 

N har jeg skrevet masse, nesten litt her og der i hele dag. Men det hjelper faktisk utrolig mye. Det er ikke ofte jeg snakker spesifikt om hva som plager meg til andre, er jo ikke alt jeg sier her heller, men jeg sier en del. 

Livet er virkelig som en berg og dalbane,noen ganger opp,noen ganger litt ned igjen. Men jeg hper vel vi alle finner det vi leter etter i dette tullete livet,s er det masse lys ogs. 

 

Da uforutsigbarheten knakk meg.

Minner, det er masse "Minner" p facebook om dagen, der du fr se hva som skjedde ett r siden. Disse kunne jeg egentlig klart meg uten. Jeg er en person som liker og la fortid vre fortid. Men s ser jeg disse og kan ikke la vre at tankene begynner spinne litt. 

Om hvor man var,hvor man er n. Hvor fort tiden egentlig har gtt. 

Jeg skrev jo,jeg skrev om alt. Det gjorde nok at noen ikke likte meg srlig lenger. Noen slettet meg, men med tid fikk jeg ogs venner som jeg aldri hadde hatt i dag om jeg ikke gjorde det, s jeg kan ikke sitte her angre. Det var nok bare en del av  f igjen meg selv som person.  S var det vel noen som ikke forsto det, men snn er livet, alle kan ikke like deg,uansett hvor mye man prver. 

Men s begynte s mye mer enn jeg egentlig viste, jeg skulle miste mye igjennom dette ret. Venner jeg har brukt masse tid p igjennom r,snakker ikke med meg lenger. Det gjr fortsatt litt vondt,men hva annet kan man gjre enn tenke "Hva som ikke dreper deg gjr deg sterkere" 

S klarte jeg ikke ha hunden alene lenger, jeg var utslitt. Men jeg tenker masse p henne enda, det er som jeg mangler noen ofte. Livet har blitt veldig stille. 

Men s har jeg ftt f,men veldig nre venner som jeg tror jeg aldri hadde hatt om jeg ikke satt her og delte ting ofte, om angsten jeg hadde,hvordan dagene gikk dag for dag. Og jeg er kjempe takknemlig for at jeg da har noen og finne p med ting i dag. De som faktisk er der enda. Det er de som er der da du har det som verst som man virkelig skal ta vare p. 

N kjenner folk meg for den jeg faktisk er, ikke bare ett "skjold" jeg har lagt utenp. Gameren, litt barnslige humoren, jenta som faktisk har litt angst men ler seg igjennom det. Det har fltes befriende og bare vre seg selv. 

S jeg valgte denne veien og jeg tror det var den riktige veien. Men det var nok langt ifra den enkleste veien. Noen ganger er det riktige,ikke det enkleste, man m bare sitte i det, ta noen valg som ikke fles godt. Men jeg sitter i det for jeg hper p noe s mye bedre. Der man kan vre seg selv. For om veien ikke er enkel hper jeg destinasjonen er fantastisk. 

Jeg var nok veldig ute kjre i fjor p denne tiden, s det er godt og se hvor ekstremt langt man har kommet. 

Utroskap var nok det verste som kunne skje meg i den situasjonen,jeg vokste opp med utrolig mye av det, man skulle jo trodd jeg mista hpet av det,men jeg gjorde ikke det, jeg bygde livet mitt s trygt som mulig,trodde jeg. S nr en person vet hvor mye du har vrt igjennom, som du stoler 100% p,fortsatt gjorde det, da ble det ett ekstra stikk i ryggen. 

Jeg mistet nok alt hpet i ett par mnd. Farlig mye. Ikke bare p grunn av at det var slutt. Det var nesten noe vi viste. Men det stikket p hvordan det ble gjort. Det var det som var skummelt. Vi var jo enige fr,om det ender,ender vi som venner. Men det ble umulig. Jeg fant meg selv til tider uten vilje til og leve for jeg trodde ikke noen var til stole p lenger. Jeg hadde ikke noe og miste lenger, jeg skrev,skrev om alt. 

Post traumatisk stress syndrom, at jeg har det hjalp lite i denne situasjonen, jeg forventer, frykter det verste ofte. For at jeg har opplevd at det verste har skjedd s ofte,at jeg fikk til slutt en sykdom/diagnose av det.  Du legger ikke merke til noe forskjell p meg, bare hvis det er mye drama, da blir jeg veldig redd. Jeg kan ogs ofte frykte at det verste kan skje ofte innvendig. Jeg trives heller ikke i uforutsigbare ting.  Jeg trenger en del bekreftelse/bli tatt vare p. Ikke fordi jeg er "clingy" men for at jeg faktisk er redd til tider. S har jeg syntes det er litt synd,for det kan vel misforsts mye. 

Jeg kan ha vansker med og slippe noen helt inn,om jeg fler det er uforutsigbart. S er frykten da,at man kanskje ble satt p ett arr, av i fjor,for n er jeg litt redd at mennesker lyver til meg. 

Men man kan bare ha s mange vegger rundt seg, hper mitt er fortsatt der at jeg en dag finner alt jeg har nsket meg. 

Jeg er over hele den situasjonen som skjedde, hatt ett utrolig fint r. Med masse fantastiske minner.  Men jeg tror noen arr blir man aldri kvitt, samme med angsten jeg har hatt i mange r, man blir aldri kvitt det,men man lrer seg og takle det. Lrer seg leve med det. Samme med det her,jeg m bare lre meg at noen jeg stolte s mye p, stakk meg. At det ikke skal g utover andre, at jeg bare takler det. 

Jeg vet jeg skal klare det,for det samme har jeg gjort med alt annet. 

Jeg har bare blitt en person som til tider m bli fortalt at det gr bra, uforutsigbarheten er nok min verste fiende. Men s m jeg ogs lre meg og fylle livet mitt med mennesker som forstr dette. S gr alt bra. 

Jeg har hp, jeg har vokst mye p dette ret,mye mer enn p lang tid. 

S n er det bare og fortsette hpe,hpe at man finner det man leter etter til slutt. At alt var verdt noe. 

For jeg vil alltid tro p det beste i verden og at om man leter lenge nok finner man det. 

Jeg er fortsatt den gende "Clichen" som tror p kjrligheten. For alle mennesker, venner og kjrester. For hva hadde verden vrt uten at vi er glad i hverandre. 

2016 ble ett transfomativt r. Ett r som ble mye om meg selv. S fr jeg ta med den "nye meg" til 2017. 

S blir det spennende og se hva man finner p,hva slags mennesker man mter p veien. 

Det er s sinnsykt mange sanger jeg kunne ha delt,for det er s lenge siden jeg har skrevet. det er en del av de som har betydd mye for meg over denne tida. 

S da bare deler jeg en sang som hadde en tekst som rrte meg her om dagen,hrte den p tv :) 


 

 

Min kjrlighet for musikk.

Musikk har vel egentlig vrt min inspirasjon til det meste i livet. Den gleden har jeg vel som regel hatt mye alene i mine sirkler,s jeg slutta snakke om det. Men det har alltid vrt det jeg kommer hjem til, det som aldri blir borte,det som kan gjre de tristeste ting vakre. Det som gir en flelse av hp,hp om en bedre fremtid. For jeg drmmer,jeg drmmer meg s bort til musikk at jeg er i min egen verden. Den pausen man trenger,den pausen fra den virkelige verden. 

Musikk har ogs vrt det som gir virkelige ting gode minner. Det jeg husker det av. For det var "den tiden" med "den musikken" S fr man en flelse av kjempe glede. Jeg husker den sangen. S mye gy vi hadde det p den tiden. 

Andre ganger kan jeg huske en sang for at den stttet meg igjennom en tung tid. Jeg fr ogs da en flelse av litt glede. For noen ganger er da man hadde det vondt da man lrte mest. 

Noen ganger kan en ny sang knekke meg til trer fordi jeg kjenner meg s igjen. S der kan jeg fle meg litt annerledes for jeg blir veldig emosjonelt revet med i musikk. Men jeg synes det er kjempe herlig.

Kanskje ligger hele greia egentlig litt i familien min. Jeg har vokst opp med gitar spilling og "flelse" musikk. Der de har spilt det de flte p forskjellige tider. Det er vel egentlig "Country" jeg forbinner med familien min.  Men snn startet kanskje hele greia. Mellom opp og ned turer,har jeg hrt forskjellige sanger blitt spilt eller sunget om ting. Fra da mamma sang p gulvet til meg til da onkel drar fram gitaren. 

Jeg er egentlig s takk nemlig for akkurat dette her. For det gidde meg en helt annen overlevelses mekanisme. 

Jeg har selv ikke en type favoritt musikk. For meg,hrer jeg mest tekster. Men hrer ogs p ting som ikke sier s mye viktig om noen ting. En ting er klart,spiller du country s er jeg plutselig hjemme,i stua med familien min.

Kanskje favoritten egentlig bare er,sterke sanger med budskap eller sanger jeg kjenner meg igjen i.  

Jeg legger ofte til sanger i bloggen,kanskje for at de passer. Noen ganger ikke i det hele tatt.

Men snakk om budskap og ting man kan kjenne seg igjen i. 

Ha en fin dag og takk musikken for alt den gir :) 


 

 

 

 

 

 

Ommblert, ting hjemme og flger hjertet :) "Liten oppdatering"

Hei igjen :)

Da har jeg hatt en ommblerings dag hjemme, fikk vel egentlig ideen i gr kveld,klarte nesten ikke vente,for litt snn er jeg,vil helst gjre alt p en eneste gang. Men i dag har jeg faktisk gjort mer enn jeg har p lenge. Det er fortsatt litt kaos,det str tv bord i gangen,men ett sted mtte jeg jo starte. 

Hatet dette stedet s lenge n, mest p grunn av meg selv,ikke orket gjre noen ting. Men n var nok,nok. Fikk tross alt ett r til her,s noe m jeg jo gjre. Str fortsatt med masse ting jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt,men jeg fikk iallefall startet :) 

S litt stolt var jeg av meg selv i dag, dro og brte mbler over gulvet til jeg var helt svett i panna. Litt redd ogs for jeg tenkte "Herregud n detter vel hele skjenken sammen" for det hadde vrt litt snn "typisk" men det gjorde den ikke. Ikke lenge fr men! Den har blitt helt skakk med tid. S ett lite rd,ikke kjp ting p "Jysk" om de skal vare. 

Men jeg er ikke millionr s her fr man bare klare seg med det man har. Uansett om jeg drmmer om ny sofa. Det skal jeg begynne spare til n tenker jeg. 

Snn gr da livet,noen forandringer hver mnd. Men for det meste gr ting i det samme. 

S oppdaget jeg ett lite hakk i tanna mi i dag,s er vel egentlig den frste tanken "Faen jeg har ikke rd til det her n" For jeg har ftt skrekken for tenner, jeg har hatt mer enn nok tannverk i mitt liv. Hvorfor,fordi man simpelt ikke har penger nok. S jeg ble litt livredd at noe skal g galt akkurat n som jeg har nok og betale p. Det er vel virkeligheten til mange. Men jeg hater nr det skjer for jeg fler meg som ett usselt menneske, for at jeg ikke bare kan g dit.

Mindre verdig for at jeg ikke har nok penger til alt. Her gr ting som regel akkurat rundt. 

Som minner meg p,jeg kan antagligvis sprre etter hjelp,men vet du hva,jeg er en av verdens verste til sprre etter hjelp. Skal helst klare alt alene. 

 

Ellers, er livet ganske greit, ut i helgene,hjemme i uka. Blitt 2 dagers p byen som regel,uansett om jeg som regel er helt kjrt i hodet og fyllesyk p lrdager har jeg kommet meg ut igjen. Det har egentlig vrt veldig gy med singel livet i hele r. Jeg er nok fortsatt ikke helt vandt til oppmerksomheten. Noen har overhvelmet meg til tider. Andre ganger kan jeg ha flt meg litt alene, litt snn rar miks det der. At du kan fle litt p begge deler.

Noen ganger har jeg flt at jeg ikke kan gi oppmerksomhet til alle p en gang,s har noen blitt sure underveis. Tror jeg har blitt kjent med den siden av meg at om noe blir for mye for meg overser jeg det gr rett og slett hjem. Jeg er litt snn at jeg kunne nske alle var "glade" hele tiden. Men jeg fr det ikke helt til. Noen vil ha ting jeg ikke kan gi. Snn er bare livet.  S fler jeg at jeg mister venner p den mten ogs,som egentlig er veldig synd.

Jeg flger vel som regel hjertet mitt, snn har jeg levd livet mitt hele livet. Tror nok ikke det kommer til og forandre seg. S jeg er heller alene en stund til jeg vet det fles riktig. det er ikke s mange det fles riktig med, de fleste har jeg lite i felles med. Det skremmer som regel meg. For jeg vet det ikke varer i lengden. Jeg vil aldri sitte her og fle meg alene i ett forhold igjen. 

S er det den lange historien, du kan hre den,men skjnne seg p den er helt noe annet.

Jeg fler meg som en "spesiell ntt" til tider. Og jeg vet jeg har frustrert noen,men jeg kan ikke gjre annet enn vre meg selv. Det gjr meg alltid litt vondt om jeg gjr andre vondt. 

 

Men jeg flger hjertet mitt som sagt. Det svarer ikke alltid andres. Men det er mitt jeg lytter til det,det jeg kan :) 

Head first, past the point of no return
It's the only way left to go
Can't keep taking while the years go by
Gotta go whole heart this time
You gotta go whole heart
You gotta go whole heart this time
You gotta go whole heart this time

I said, you've got to, got to, got to go whole heart
Yeah, darling, darling, darling, go whole heart
You've got to, got to, got to go whole heart
Yeah, darling, darling, darling, go

 

 

 

 

110% Selvstendig.

S hva gjr man med dagene sine,tenkte jeg heller skulle g innp noe jeg ser rundt meg,snakke om det, isteden om bare fortelle ting jeg gjr, for jeg gjr det samme, vinteren er mrk,jeg finner det hardere vre vken om dagen,rundt kl 6 sovner jeg p kvelden,umulig og holde meg vken. S sitter jeg litt her angrer gang p gang. Jeg som var glad i vinteren i noen r,liker den ikke lenger,finner meg selv litt forvirra av det. Som da jeg hatet tomat i flere r n spiser jeg det p det meste. Lrte til og med andre til like det. 

Ting forandrer seg stadig vekk. Ikke bare rundt deg,men deg selv ogs. Det er en ting du alltid kan regne med,ting forandrer seg. 

Jeg har det bra,jeg sitter ikke med noen sorg, ingen spesiell stor glede,ting er bare stille. Noen ganger er stille akkurat det man trenger,noen ganger ikke.

Jeg har vel blitt en av de personene som alltid har vrt s selvstendig, at folk glemmer sjekke om jeg har det bra, det var vel en tanke som slo meg n for jeg ble fortalt det (igjen) ikke s lenge siden. "Du er en av de sterkeste personene jeg kjenner,jeg vet du alltid klarer deg"  Men vi alle trenger noen som gir oss en klem og sier alt kommer til ordne seg til slutt. Gjr vi ikke det? Snn har det vrt i mange r,jeg ble veldig fort selvstendig.

Hvorfor kommer du aldri spurte jeg, fordi du klarer deg.

S kanskje det ogs har seg snn at jeg gjr lite hjemme, for det er ingen jeg har imponere. Det kan vel hres vel trist ut. Men det er virkeligheten til mange flere enn meg. For de tidene jeg har hatt flere rundt meg har jeg ogs hatt mye mer motivasjon til gjre ting hjemme.  

S har jeg vel hatt litt mer "feste" besk i det siste,s jeg tvingte meg selv litt i dag til gjre noe. For jeg fler en slags skam over hjemmet mitt. De sier at hjemmet til noen er en refleksjon av personen som bor i det,det finnes egentlig ikke her. Fler ikke at det er meg. 

Jeg har ikke vrt flink jeg heller, til beske folk, egentlig tror jeg at jeg ble litt snn p grunn av akkurat det her,for jeg var det fr,men jeg fant ut at folk kom ikke tilbake. S bare dde alt ut. Jeg bare sluttet. Jeg ble for selvstendig. Mange r siden.

Nr man slippes ls p verden blir man spurt sprsml av nye folk,noen ganger er dette sprsmlet om hvor selvstendig man er,for tanken av at noen skal "klenge" for mye skremmer folk. Jeg har ikke helt hatt ord p svaret mitt p dette,for mitt er at jeg har hatt kontroll p alt s lenge, til med forrige forhold,flere av de, jeg har betalt,jeg hadde leiligheten,jeg har hatt kontroll p alt,alt var mitt. Dette var ikke ett valg,men jeg ble s vandt til det,at tanken p miste den kontrollen er skremmende,for jeg vet ikke annet. Jeg vet ikke hvordan det er bli tatt vare p. Men jeg har vrt den frste til tatt vare p andre. Jeg sluttet litt sakte men sikkert med det ogs. 

Det er noe som har vrt veldig trygt. Det var vel litt av den livs leksen jeg hadde i fjor,at uansett hvor mye du gjr for andre s betyr det ikke sikkert noen ting. Det hres vel trist ut,man skal ikke slutte hjelpe andre, det vil jeg heller aldri gjre,men man skal ikke glemme seg selv totalt. At du ogs trenger hjelp en gang i blant. Det fles ikke trist,det fles bare som jeg har funnet veien min. Vet mer hva jeg skal gjre.

De var valgene mine, det var noe jeg gjorde med fri vilje. Som fikk en etter effekt av ikke helt vite hvordan det er og vre flere om en sak. Jeg angrer ikke p ting, men jeg vil prve forandre p det. For jeg vil oppleve og ikke mtte gjre alt alene. Om jeg da mister noe av kontrollen og det er skremmende. S er jeg ogs flink til vende meg til ting.  

Jeg tror jeg har blitt vanskelig bli kjent med, jeg har sett meg selv dytte flere vekk til tider. Det ironiske med det er jo at jeg deler jo ting her med masse mennesker. Men jeg er jo ogs ganske flink til vre pen. S det er 2 motsetninger av hverandre,som egentlig handler om ei som prver finne en ny vei. 

Men ja,selvstendig 110% for selvstendig. Men det betyr ikke at man ikke blir sliten. Noen ganger trist for at ingen kommer innom sjekker p deg. Men s har man blitt s vandt til det at 90% av tiden tenker man ikke over det lenger. Men man nsker jo seg av og til en klem.

S ble dette innlegget om noe helt annet enn planlagt. Det ble om "Selvstendig" 

Det som skulle handle om observeringer for vre til en annen dag :) 



 


 

 

 

 

 

 

 

 

En god miksav den gamle meg og den nye meg,s gr vi inn i vinteren!

S har dere ikke hrt fra meg p en stund. Men jeg lever,stol p det! Hehe 

Klokka er halv 7 og det er allerede mrkt ute. Det fles litt trist kjenner jeg at sommeren er over, jeg levde det jeg kunne denne sommeren, hatt det kjempe gy. Blomstret tilbake til meg selv. 

S kommer denne mrke tida og for en eller annen grunn denne uka har jeg ftt problemer med sove samtidig. Henger det sammen? Har jo egentlig slitt med det hele livet,men det har vrt helt greit siden i vr. Ikke hatt noe problemer. N fant jeg meg selv vken i gr kl 4 om natta ganske irritert p meg selv at jeg ikke fr sove. Tenker mer gjr jeg ogs. 

Kanskje er det fordi det bare blir mindre finne p, jeg er ikke ett vinter menneske. Jeg lper ikke rundt i snen for si det snn. Nr den kommer.

S fler jeg ogs at det er mindre folk og mte p vinteren, mindre gy. Ikke s mye nytt og mye mer det samme. Men s prver jeg tenke litt tilbake,det var jo i fjor vinter denne nye fasen av livet mitt begynte. Jeg hadde det jo veldig mye gy da ogs. Mtte jo mange nye. Ble stoppet p gata,skravla og ledde. Ble kjent med min egen by helt p nytt igjen. Syns det var litt gy for jeg kjente jo igjen s mye, det var samme greine,andre mennesker,som for resvis tilbake. 

Husker jeg var jo omtrent ute p byen hele jula, hadde det kjempe gy. 

S kanskje denne mrke tida ikke trenger og bli s trist likevel. Jeg hper ikke det, det er vel mer en redsel for at den blir det.

 

Jeg fr jo bare suge opp den tida jeg har igjen her, uansett om jeg ikke liker der jeg bor. Jeg har til Mai,da skal jeg ut lete etter hva jeg skal kjpe. Da blir jeg ikke boende her lenger, det er planen n. S jeg regner med at jeg vet hvor jeg vil til da, det er ikke helt sikkert at jeg egentlig orker bo i denne byen lenger. Det er litt 50/50.

Livet gr jo aldri som planlagt s gudene vet hva jeg sier i Mai.

Jeg sa tidlig 2016 at dette skulle bli mitt r, det har det vrt ogs. Om det var noen smeller p begynnelsen s har sommeren vrt helt fantastisk. Fra n av skal alle r vre mitt r,livet er for kort til noe annet. 

Jeg har jo hatt en tendens til sette meg selv i situasjoner der jeg m hjelpe, redde deg, p sm mter eller redde noens fremtid,jeg har glemt min egen, helt fra veldig ung alder. Samtidig har det gid meg noe, hjelpe andre har vrt det som gjorde meg kjempe lykkelig. Men s kan det ogs g s langt at man blir helt utslitt selv. Man m finne en balanse jeg har totalt glemt mange ganger. 

S har jeg sagt til veldig veldig nre mennesker, det mest sre, at jeg skulle nske for en gangs skyld at noen kunne ta vare p meg. 

Den balansen gr jeg og minner meg selv p,i frykt for at jeg skal falle i samme mnster. Men jeg vet jeg ikke gjr det,tlmodigheten min er ikke like lang lenger. Snn forandrer livet deg. Den personen jeg var 10 r siden,er ikke den samme i dag. Men jeg kan vre like snill, bare litt mer forsiktig om hvem jeg er snill med. 

Noe m man vel lre,eller hva. 

Men s har jeg funnet barnslige ting som aldri forandrer seg ledd av meg selv, som nr jeg drikker med venner,danser p gulvet som en eller annen fjortis og synes det er kjempe gy. Da er jeg plutselig 20 igjen i 10 minutter. Man skal jo liksom ikke gjre snn nr man blir eldre,men som sommeren gikk s gidde jeg mer og mer faen i hva andre syns. Jeg vil le og latter forlenger iallefall livet mitt. 

Finner meg selv,litt mimrende over gamle dager, som regel er det musikk som minner meg p det. Som denne. 



Tror faktisk jeg kan hele dansen enda.

 

Neida en god miks av den gamle meg og den nye meg,s gr vi inn i vinteren. Jump head first! No other way!


 

 

 

 

 

 

Jeg holder meg unna "illusjoner"

Illusjonen om en person kan vre s mye. 

Er ikke det vi alle har, nr vi mtes, s lager vi oss en mening om hverandre. Som ofte helt sikkert ikke stemmer. Om vi liker hverandre ser vi hverandre som for perfekte. Om vi ikke liker hverandre s ser vi hverandre ofte som "slemmere" enn det vi egentlig er ogs. 

Helt til vi faktisk kjenner hverandre, da begynner vi lre hvordan en person egentlig er. 

Jeg prver og holde meg unna illusjoner. Men kan skape det likevel som alle andre. 

Noen ganger gjr andres illusjoner meg ogs redd,for som mange tror vi at vi er snn hele tiden som da vi mtes. Snn utenp,s er jeg ikke det. Jeg sminker meg ikke som om jeg skal ut p byen hver dag. Det hadde jeg funnet utrolig kjedelig om jeg mtte gjort. Og det hadde blitt mindre spesielt nr jeg frst gjr det. Noen liker og gjre det hver eneste dag,men jeg er ikke en av de. S nr du mter meg,har du da en illusjon om at jeg ser snn ut hele tiden? 

Til og med da s bruker jeg egentlig ikke s mye. Jeg er ikke en av de som tar lang tid for g ut dra, om jeg m ordne meg ogs. Vet jeg hva jeg m gjre og gjr det fort.  S der bryter jeg ogs illusjonen om at alle jenter/damer tar en evighet, for det er ikke alle av oss som gjr det. 

Jeg trives i hette genser og jogge bukse. Jeg har vrt borti og blitt kritisert for det. "Hva? Skal du virkelig til butikken i jogge bukse?" Ja? Du mener samme stedet jeg gr hver eneste dag. Hvorfor skal jeg ordne meg for de for og kjpe brd? For hjem igjen om 10 minutter. Jeg husker jeg flte meg rett slett litt sret, usikker p meg selv. 

Vi skaper ogs illusjoner om personlighet. 

I min verden s prver jeg og tenke, om jeg liker dine gode sider s er det supert,det er jo ofte de vi vil vise frem, det er de sidene vi blir glad i,men det er ogs like viktig vite de drlige sidene. For kan jeg takle de? Kan jeg til med snu de til noe positivt, kan jeg hjelpe de. Eller leve med de? 

For om svaret er ja da,da har man en livs lang venn, eller en kjreste. 

S jeg er alltid litt ute etter  grave mennesker litt under huden. Perfekt for meg,er nr man ser det gode og vonde og liker det man ser alikevel. 

Vi har ogs sider, som er litt snn bde gode og vonde, det er sprs hvem du mter,hvem du er med. 

En av disse med meg er at jeg er kjempe rlig. Det er jo som oftest greit,men til tider kan det skremme andre. Jeg har ogs alltid sagt om noe er feil,eller jeg ikke er lykkelig, jeg gjorde det i ett forhold jeg har vrt i. Men det ble ikke tatt bra, ikke p den mten jeg ville, jeg vil ha det frem,jobbe med det. Men isteden ble det tatt for personlig. Og gjorde det verre. S mest sannsynlig kan jeg ikke vre med noen som er for hrsr. S fikk jeg drlig samvittighet for at jeg sa det, s ble den en ond sirkel med at jeg sa unnskyld. vi dro hverandre mer ned. 

Men jeg vil alltid ha ting frem og g videre. Jeg liker ikke bre p ting,for meg blir det mye verre i lengden. 

S rlighet kan vre bde pluss og minus. 

Men en ting jeg aldri kommer til takle igjen,er se noen ikke har det bra,s spr du om og om igjen,hva er galt. Men de sier alltid ingenting. Alikevel syntes det hver eneste dag. S rlighet har blitt kjempe viktig for meg. For ingen kan fikse noe de ikke vet hva er. 

Illusjonen da var nok at rlighet er supert, helt til en person er rlig med mer sre ting. 

Fler til tider at hele verden er en illusjon, snn er masse apper skapt,masse trder p nettet. Vi sminker oss til ansikter vi egentlig ikke har, om du ikke gjr det kan ting som "Snap" f deg til se kjempe pen ut. Jeg har gjort det mange ganger! det skal egentlig vre greit,smink dere,kos dere,det gjr jeg ogs, hva som er skremmende er forventningene mennesker har av andre. 

Som eksempel da,hvor mange ganger har vi ikke "spket" med at den vi hadde med hjem "s stygge ut" da vi vknet. Det syns jeg jeg skummelt,for det du ser er jo personen. Det er fortsatt samme personen. Det er ikke noe feil med den, men det som det er noe feil med er forventningene dine. Det du har lrt deg at alle skal se ut som. Er du s pen selv da du akkurat vkner? Er du ferdig sminket,shavet nyfdt? 

Forventninger,illusjonen har skremt meg unna mange mennesker. 

Noen ganger er det enklere og sitte hjemme enn gi av seg selv,for man vil ikke "skuffe" andre med den virkelige deg i denne forventningfulle verden. 

Da snakker jeg om meg selv ogs. Alikevel kaster jeg meg selv ut i det ofte. S sier jeg ting som "Jeg har angst" for jeg er ikke perfekt,skap deg ikke en illusjon av meg. Jeg liker meg selv ganske godt,p det gode og vonde. Jeg takler problemene mine ganske bra. 

Men jeg har en historie bak det smilet som hadde tatt dagesvis og fortelle. 

Jeg prver og holde meg unna illusjoner. Om hvordan folk skal se ut hver dag,om hvordan folk skal oppfre seg hver dag. Jeg elsker bli kjent med andre. S kan det sikkert til tide virke irriterende for noen at jeg "pirker under huden" men det er bare fordi jeg liker deg. Jeg vil vite mer enn det overfladiske. Det er en naturlig del av meg. S m jeg ogs mte mennesker som fler noe av det samme. 

Jeg snakker vel egentlig om mye rart, jeg elsker det, det er noe jeg mistet de siste rene for det var ikke sett pris p,det var mer irriterende at jeg ville snakke om alt som er. S gikk det s lenge at jeg nesten glemte den delen av meg selv,som liker og diskutere masse ting. Da snakker jeg ikke bare psykologi,men masse rart ogs,om jeg ser UFO p tven s vil jeg vite hva du tror om det. 
Tror jeg sakte men sikkert fant tilbake litt etter litt til den siden,ja til og med her p bloggen. 

Jeg er kjempe "Open Minded" 

Jeg mediterer jo til tider og tror p at de energiene du sender ut fr du tilbake. Det er det ikke s mange som vet,men det er en liten del av det dere vet n! 

Ready or not,here I come,you cant hide. *Ler til seg selv* 


 

 

 

 

 

 

 

Nr man vkner med fylleangst og blir minnet p sine svake sider.

Ja da har jeg klart det igjen, vrt ute og drikket litt for mye, s jeg husker ikke at jeg kom hjem. 

Jeg fr sm angst av det,flau av meg selv, tenker at herregud,jeg er for gammel til og bli s full. Folk sier som regel at jeg ikke har gjort noe galt, de vet ikke engang at jeg var s full. Men jeg angrer som oftest p sm ting her og der folk ikke vet om. Driter meg vel litt ut her og der. 

Men samtidig s tenker jeg,herregud,jeg er bare ett menneske,jeg er langt ifra perfekt, jeg kan si og gjre mye dumme ting som alle andre. Men jeg fler vel at folk forventer mer av meg,eller er det egentlig jeg som forventer mer av meg,mest sannsynlig. 

Jeg har alltid hatt mye ansvar,jeg m alltid ha vrt ett slags forbilde. Snn er det og vre eldst i flokken. S fr jeg vel egentlig litt angst da jeg mister litt kontrollen. For jeg,jeg er den som helst skal passe p alle,ikke bli passet p. 

S ligger jeg der i timesvis nr jeg vkner, litt redd for og sjekke hva jeg har gjort eller drevet med. 

Sannsynligvis s overdriver man i hodet sitt, gjr ting litt verre enn de er. For ja,alle gjr jo litt teite ting,jeg m gi meg selv lov til gjre litt teite ting jeg ogs.

 

Dagen derp, ryker s jeg har lyst til spy av det. Redd for og sjekke kontoen. Ja,jeg tror vi alle har flt p den. Likevel s gr man ut igjen, for snn er livet,det blir for ensomt og sitte her alene glane hele tiden. Iallefall for meg. 

Jeg lever livet mye alene, jeg er flink til det,kanskje finner freden i det mer enn de fleste. Fr ikke like mye besk som andre, ikke s mange som ringer meg som de fleste. Det hres kanskje trist ut,men for det meste er det snn jeg vil ha det, ensomheten kommer krypende en gang i blant,men jeg liker ikke innrmme det. S da blir det som regel til at man gr ut. Ut og drikker. 

For man skal ikke ha noe feil med seg selv,s det er f jeg betror meg til. Men de jeg gjr det til vet masse. Og jeg er heldig for de sier det ikke videre. Jeg sier det heller ikke videre om noen betror seg til meg. Jeg har en sj av hemmeligheter om mange. 

Men s er det,det. At jeg skal s gjerne passe p alle, det er en automatisk respons i systemet mitt. At jeg prver og vre litt forsiktig,for det har ofte gjort meg sliten. Jeg prver og legge om livet mitt til at jeg ogs skal bli passet p,for jeg er sliten. 

S kanskje snn,blir det til at jeg sprekker,slipper meg ls spass at jeg blir full,glemmer noe av kvelden, bare ler, har det morro antageligvis,mister litt hemning, sier mye rart. For snn er det vel og leve. Man kan ikke ha alle veggene opp hele tiden. 

S ja, det er meg,som mange andre, hvert vrt. Ingen er perfekte. Det viktigste er og finne mennesker som faktisk godtar dine svake sider. 

En av mine er at noen ganger er jeg ensom. Men jeg vil ikke si det,jeg vil ikke virke svak, jeg vil ikke skremme deg og jeg vil ikke innrmme det helt til meg selv. For det skal ikke pvirke valgene mine og det gjr det ikke heller. Men jeg har en tendens til og virke sterkere enn det jeg er. 

Men det er flere av oss,s mange av oss. Det vet jeg. 

Alt det her hrtes kanskje veldig trist ut,men jeg er ikke trist, jeg har blitt flinkere til og le av mine tabber, litt flinkere til tenke "shit happens" Og i kveld,skal jeg ut igjen. For jeg har funnet ut at jeg lever bare en gang og alt som skjer blir som regel glemt neste uke igjen. Jeg sitter ikke venter p livet lenger. Jeg lever det. 

Ikke vr lei deg for meg, jeg bare betrodde meg til veggen. For det er mange av oss, vit du ikke er alene. 

S starter festen igjen :) 

 


 

 

Lengsel.

Lengsel, kan vre en trist flelse,men det kan ogs vre den flelsen som forteller deg hva du vil med livet ditt,hva du m jobbe for, hvilke valg du skal ta. S egentlig er vel lengsel ogs en ganske positiv flelse. For det er noe du vil. Det som frer deg til dit du skal. Om du velger fylle den. 

Hadde ikke planer om skrive i dag,men s hrte jeg en sang som plutselig gidde meg lengsel. Men den fikk meg mest til smile. 

For det vekker ogs minner, lengsel kommer ofte fra noe, en flelse du har hatt som du vil fle igjen. Lengsel er ofte noe du har opplevet fr. Om ikke du nsker akkurat samme situasjon kan du lengte etter en flelse. 

I min situasjon n,s vekket denne sangen lengsel etter noe jeg har flt fr. En form for fred. 

Jeg kjenner jeg til tider lengter etter og flytte tilbake til bygda. For jeg p ett tidspunkt flte meg s hel der. S handlet denne sangen egentlig litt om det ogs,s vekket det en lengsel inni meg som jeg har hatt fra tid til en annen hele livet.

Det er s mye som jeg egentlig lengter etter da det kommer til det. Jeg har bodd i byen veldig lenge, ikke alltid helt av fri vilje, jeg satt fast i ett system. Men i hjerte mitt lever det ei bygda jente som alltid vil vre der. Det var der jeg hadde vennskap som har vart hele livet ut s langt. Det er der jeg fler meg mest hjemme. Mye p grunn av menneskene. 

Men ogs mye p grunn av freden. Jeg er s lei stressende mennesker som flyr rundt alle steder. Biler her og der. Trafikk og kaos. Det gir ikke mentaliteten den samme freden. Ikke den freden jeg har flt de stundene jeg bodde der. Derfor gr jeg ofte ut p kvelden,for da er det stille.

Jeg savner dere, jeg savner dere utrolig mye. Sjansen til og se dere nr jeg ville. Flelsen av en vennskaps familie. Jeg har den n ogs, jeg fant den igjen,men jeg lenger enda etter mer av den. 

Det er mindre folk der, likevel er livet mye mer ensomt i byen. Jeg passer aldri helt inn, jeg lever dag for dag. Til tider prvde jeg kjempe hardt og f meg nrme venner,men det funket liksom aldri helt. Kanskje p grunn av meg selv. Det er rart,jeg er nesten vanskeligere og bli kjent med selv for jeg fler meg pvirket,pvirket av innesperret flelsen man fr i byen. 

Ikke alle er snn s klart, dette er bare min side. 

Men det var disse flelsene som ble vekket. Jeg vet hvor jeg vil,for det forteller lengselen meg. 

Jeg vil hjem der det grnne gresset gror til slutt. For der har jeg vrt fr,der fler jeg meg hjemme. 

S kommer sangen,det er s unormalt for meg og hre p norsk musikk alene,men denne vekte noe i meg. Det er vel egentlig en kjrlighets sang,men det vekte en annen kjrlighet i meg :) Snu rollene s klart ;) 

 


 

Sitter her, langt hjemmefra
Vrt lenge borte, lengter hjem

Dit jeg er i fra
Der jeg hrer hjemme
Savner mine venner og ei jente i min arm
Jeg vil tilbake dit der det grnne gresset gror
Jeg er p veien hjem, mt meg ved vannet der jeg drmmer om st.
Venter under treet der det grnne gresset gror.
Fr jeg lov til kysse deg, hvis fulgene synger over oss i kor.
Jeg er p veien hjem.
Tid har gtt siden sammen der vi gikk
Var det noe mer enn bare vennlig blikk
Drmmen med deg, delen av mitt liv
Fler du det samme er dra pen for deg.
Jeg vil tilbake dit, der det grnne gresset gror
Jeg er p veien hjem, mt meg ved vannet der jeg drmmer om st.
Venter under treet der det grnne gresset gror.
Fr jeg lov til kysse deg, hvis fuglene synger over oss i kor.
Jeg er p veien hjem, mt meg ved vannet der jeg drmmer om st.
Venter under treet der det grnne gresset gror.
Fr jeg lov til kysse deg, hvis fuglene synger over oss i kor.
Jeg er p veien hjem
Jeg er p veien hjem

Denne gangen skal du gjre ting p den riktige mten.

Det er lenge siden jeg har skrevet p kvelden, men n flte jeg at tiden var litt der igjen. Etter og ha sittet i en bil med musikk som lo noen tanker flyte fritt. Det er en av de stundene jeg tenker mest. Nr det er mrkt,jeg sitter p i en bil og musikken spiller. Har jeg en tendens til og ha en herlig reflektiv stund. Bli borte helt i mitt eget hode. 

S fler jeg meg helt,hel. 

Fordi jeg er kanskje ikke den som har en haug av venner,men de jeg har er helt fantastiske. Vi har ofte gamle minner som er helt fantastiske sammen ogs. Jeg kan vre meg selv 100%, si s mye rart jeg vil. Og tro meg,jeg sier mye rart, jeg liker le. Jeg elsker le. Enda bedre om andre ler av det jeg sier.

Jeg kan til tider fle meg s gammel, for jeg har sett s mye,for mye. Men samtidig kan jeg fle meg s mye yngre enn andre,for jeg har ikke alt mange har,barn,familie,hus, jeg er sikkert den som folk ser p som litt annerledes. Alikevel er jeg ikke det heller. Jeg bare hadde ikke den historien som lagde alt det som mange har. 

S nr folk ser meg p fest og jeg slr meg ls tenker sikkert mange "Hun der har ikke forandret seg mye" 

Men innvendig har jeg jo det. Jeg har bare fortsatt den barnslige siden med meg,jeg er ikke redd for sl meg ls nr jeg er med venner,jeg danser,ler og gjr mye teit. Jeg slenger ut av meg "koffert" humor og fr hre mye rart tilbake jeg ikke tar meg nrt av. For de kjenner meg. De vet jeg ikke er som jeg "spker" 

Jeg kunne nske man kunne vre seg selv med alle,men det er ikke alle som skjnner,det er mange som antageligvis hadde ristet p hodet. Men du vet ikke hvor mye som ligger i en person fr du kjenner de. 

Men en ting vet jeg helt sikkert,snn vil jeg ha det. Borte er dagene jeg sitter i en situasjon jeg ikke kan vre meg selv. For det er en kvelende flelse. 

S sitter jeg i bilen tenker,livet mitt er ikke s verst. Jeg er egentlig ganske glad i det. Jeg har ikke masse,men det jeg har er gull verdt. Jeg har plutselig over ret alene ftt mer og mer troen p meg selv,hva jeg vil ha,at jeg heller vil vente for f det fantastisk,enn og haste meg for ende opp som jeg har vrt. For jeg vil beholde denne flelsen for alltid. 

Ett r siden trodde jeg ikke p meg selv,trodde jeg aldri fikk det bra. Kanskje jeg ogs ville forhaste meg selv,i panikk. Fort sret.Det fulgte med meg en stund. Men jeg rister det av meg n.

S finner jeg meg selv n,tenkende,kanskje det ikke er s farlig om du,eller du ikke liker meg, for jeg vil ha denne flelsen av bli likt om det noen gang skal vre noe. Jeg ville kunne beholde smilet. De jeg har kontakt med igjen n. Vre meg selv. For jeg lar alltid andre vre seg selv ogs. 

Plutselig fler jeg at jeg egentlig fortjener og gi meg selv det. Bli behandlet som jeg behandler andre.

Kjenner meg ikke redd for og vre alene lenger, som jeg sier,dette livet jeg har,er kanskje ikke det mennesker ser som perfekt,men det er faktisk ganske bra. 

Jeg fler meg som ett barn, der livet akkurat har begynt p ordentlig. N skal du vre deg selv uansett hva andre sier. Denne gangen skal du gjre ting p den riktige mten. 

 

Det ble ofte sagt til meg igjennom tidene av "hjelpere" 

"Du klarer deg du,du har en styrke i deg som gjr at du klarer deg uansett" 

Mange ganger ble jeg oppgitt over dette, irriterte meg,jeg var ikke enig,jeg fikk hre det s ofte at jeg ble nesten sint. Men jeg ser det n,at jeg gjr jo det.Jeg gir aldri opp uansett hva. For jeg sitter her enda med ett stort hp om at jeg finner alt jeg vil. 

 

 

Som alltid finner jeg en sang som passer :) 


 

 

 

 

La meg forklare hva jeg har gjort her. Hvem er jeg egentlig.

P tide skrive igjen. 

Nok en gang vil jeg beklage at jeg skriver ikke alltid rett, det kan se rotete ut, men det er en grunn til at det har blitt snn.  Jeg har hatt litt lrevansker hele livet, antageligvis fordi jeg har hatt s mye annet i hodet p tiden jeg skulle lre at det ble snn. 

Jeg vil forklare meg. Hva jeg har gjort her,hvorfor.

Vi kan fort misforst hverandre,nr vi ikke kjenner hverandre s godt. 

Jeg har skrevet om en del traumatiske ting her, noen ganger har jeg vrt redd for at folk skal tro jeg sitter snn hele tiden,tenker p det som var. Men det gjr jeg langt ifra i virkeligheten. 

Da jeg begynte igjen i vinter,s var det kanskje ett rop om hjelp,jeg hadde mistet kontakt med s mange,gjort s mye feil og hele livs planen raste sammen. Det var noe jeg egentlig viste innerst inne kom til og skje,men samtidig hadde jeg dyttet bort denne flelsen kjempe lenge. Jeg levde livet mitt p en lgn for jeg syns det var enklere enn innse at jeg hadde feilet. 

I dag har jeg tilgitt hele situasjonen. Jeg skjnner begge sider. Jeg fler meg mer fri enn jeg har gjort p mange r. 

P den hardeste tiden skrev jeg fordi jeg ikke hadde noen og snakke med, jeg skrev for jeg ville at alle skulle vite hvor lei meg jeg var for at jeg hadde blitt borte, jeg viste det var min egen skyld at jeg satt der helt alene. I dag vet jeg at jeg skal aldri la det skje igjen. Det var en av de viktigste leksene jeg fikk.

S hvordan kan det ha seg,at en person med sosial angst,kan sitte og skrive til hele verden om sin opplevelse. 

Vel, nr du ikke har noenting og miste lenger,s har du virkelig ikke det,ingenting kunne bli vrre. Snn startet det. 

Som tiden gikk og jeg mtte lre meg leve igjen, p en helt annen mte,helt alene,mtte jeg lre meg helt p nytt og st i angsten min. Jeg mtte lre meg helt p nytt hvordan jeg fungerte. For jeg hadde hatt noen som sto vesiden av meg og stttet meg altfor lenge. Jeg kjente ikke meg selv som alene lenger. 

Da begynte jeg dele ting, skrive om opplevelser, med hp om og finne andre som meg,det gjorde jeg ogs. Jeg fikk alltid noe positivt ut av det,jeg ble sterkere og sterkere, s jeg hpet at andre som meg ogs kunne bli hjulpet, f inspirasjon av det. Jeg mtte ofte tilbake til fortiden,ikke fordi jeg tenker p den eller la den dra meg ned,men for og finne forklaringer p hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, finne grunner bak det s jeg kunne vite hvor "urealistisk" noen av reaksjonene mine var. Eller grunnene bak det. For bare da kan jeg ta tak i det, komme over det. Minne meg selv p at dette er ikke n. 

Nr du har opplevet en del traumatiske hendelser s kan du f reaksjoner i underbevisstheten som ikke alltid vet hva er. Jeg har alltid vrt litt flink til og reflektere finne ut av det. P den mten har angst aldri tatt helt overhnd p meg. Jeg klarer meg uansett hva,jeg gjr ting hjernen sier er skummelt hver dag. 

S fr du en flelse av stolthet som er helt herlig. 

S nr jeg har skrevet her, s har det hjulpet meg enormt med og finne ut hva som er grunnen til hva s jeg alltid kan g videre uansett. 

Naturlig,er jeg ett kjempe positivt menneske,som ikke helt klarer og takle pessimister. Folk som er negative veldig mye,gr utover humret mitt,jeg prver som regel og f de til bli positive,nr de ikke blir det, blir jeg selv deprimert. Jeg levde snn i noen r. Jeg vet n ogs at jeg aldri kan omringe meg med snne mennesker igjen for mitt eget velvre. For jo mer jeg blir lei meg eller negativ,jo mindre trr jeg og gjre. 

Jeg liker og tenke at historien min kan ses ut som ganske tung til tider,men jeg har lrt s mye av det, s mye som jeg kan ta med meg og gjre om til ett mye bedre liv. P den mten holder jeg fortiden med meg litt,bare for og minne meg selv p hvor jeg ikke vil igjen,hva jeg har lrt og hvordan jeg vil vre som person. 

Dette virker det samme p de gode tidene jeg har hatt, de holder jeg kjempe nrme,de tidene jeg lo mest,var mest meg selv, for de leder meg til hvor jeg vil. Hva jeg vil ha,hvordan jeg vil at livet mitt skal se ut. Jeg har funnet tilbake til denne personen. 

Jeg er meg selv,sier mye dumt,tuller mye,goofy,til tider altfor rlig, s kan jeg fle meg litt teit til tider. Men det er akkurat dette med og vre seg selv som frer til at du mter de menneskene du kan vre deg selv med,de som liker deg for deg, ingen er perfekte, s kan det kanskje virke skremmende at jeg er s pen. Jeg sier rett ut at jeg har angst. Men det er det som gjr at jeg har funnet meg til ro med det. 

Jeg har ikke alltid vrt snn,men jeg var ikke lykkelig da jeg ikke delte noen ting,jeg var ensom. 

Angsten min fungerer ofte snn at,du burde ikke si det,ikke gjr det,dmmer folk deg da. Ikke dritt deg ut,ser alle p deg n. Men uansett gjr jeg stikk omvendt,jeg er meg selv. Sier det jeg fler, oppfrer meg som jeg vil. Med den stemmen i hodet som sier,du skal vre snn,snn og snn. Perfekt. Ellers liker ingen deg. Jeg vil s gjerne at folk skal like meg,men jeg vet verden funker snn at alle kan umulig like deg. 

Med skriving har jeg lrt meg forskjellen p urealistisk frykt og realistisk frykt. 

Jeg har vrt til utallige mange "hjelpere" fra tidlig alder. De hadde alle noe og lre meg,men den som lrte meg mest var meg selv. Mens jeg berte en del av hver eneste person jeg mtte med meg. En av de viktigste tingene som ble sagt til meg var fra ung alder,som er med meg en dag i dag. 

"Om du kunne forandret p hele fortiden din,hatt det fint,men vit at det hadde forandret den personen du er i dag, ville du gjort det da?" 

Nei. Det var frste steget mitt til og elske meg selv for den jeg var. For jeg liker den jeg har blitt,den som forstr mye, kan vre en venns psykolog og vet verdien nr man finner noe fint. 

Samtidig som det har vrt mye vondt,har jeg opplevet ting som er helt fantastiske, flt ting ut av denne verden. Jeg tror det er en balanse til alt. Og jeg legger ting veldig fort bak meg. Gr alltid videre. For jeg vet med hver eneste lekse er det noe mer fantastisk bak neste hjrne. S lenge du bruker det du har opplevet p en bra mte,voks av det. 

S ja,jeg har vokst masse her,som vi alle gjr hele livet. Har dette vrt en av mine mange mter. 

Jeg tenker positivt p fremtiden, gleder meg, noen ganger kanskje jeg gleder meg litt for mye, blir litt over ivrig, men som jeg sa, vr deg selv,s finner du stedene du burde vre og menneskene du burde vre rundt! 

Ha en fin dag, nsker alle godt! 

 

Future looks good ;) 


 

 

 

 

 

 

Hvordan gikk du ifra og tro det beste om alle,til det verste.

S jeg l her,hrte p musikk og lurte p noe jeg har lurt p mange ganger dette ret. 

"Hvorfor stoler jeg ikke p det folk sier lenger" For jeg var ikke alltid snn, egentlig vrt den som stoler altfor enkelt p mennesker. Mer som ett uskyldig barn,har jeg trodd p det beste i alle. 

Men n,har jeg hatt en tendens til og sette sprsmls tegn p alt. 

S har jeg ogs gtt videre, latt fortida vre ganske fort, for jeg vil det beste for meg selv, sluttet og snakke om ting her ogs,for jeg vil langt ifra virke som den som sitter fast i noe som helst,vil heller ikke virke trist for det er jeg langt ifra. 

Men n for frste gang p lenge, skal jeg snakke om det igjen for det gikk opp ett lys for meg. 

Hvordan gikk du ifra og tro det beste om alle,til det verste. 

 

Noen ganger glemmer jeg alt som skjedde fr alt var over. Det er der alt ligger. Det er der jeg har ftt ett arr som jeg m jobbe med for leve med. 

Fr jeg fant ut sannheten, om at han jeg var sammen med var utro. Noe som jeg mtte tvinge ut selv. For jeg latet som om jeg allerede viste det, jeg viste noe var kjempe galt. 

Fr det, s ble det spilt en del mentale spill med meg,som jeg har prvd og dytte bort det beste jeg kan. Det begynte med "Jeg vil ikke vre sammen med deg lenger" "Jeg har ikke flelser for noen lenger" "Jeg vil ikke leve lenger" 

Det fikk meg til og fle som den verste personen p hele planeten. Jeg reagerte som jeg ville reagere. Omtenksom,snill, foreslo behandling, kanskje det var depresjon, jeg ble liv redd for ett liv. 

Jeg var redd jeg var grunnen for at du ikke ville leve lenger. Jeg la meg rett og slett flat. Var lei meg. Flte som om alt var min skyld. Viste ikke hva jeg skulle gjre. For det var det eneste jeg hrte. Jeg stolte mer p denne personen enn noen i hele verden. Uansett om jeg flte at noe var kjempe galt,ville jeg ikke tro at han ly. For hvem ville gjre noe snt, heller si at de ikke ville leve lenger. 

Krenkende,satt jeg p gulvet og grt foran han, mens han ly meg midt i trynet. Jeg burde ha vist det,for jeg s ikke en tre tilbake.

Mest sannsynlig var disse flelsene skyld flelse fra han sin side. Men det hadde jeg ikke en aning om p en god stund. 

Jeg foreslo s mye, gjre ditt,datt,skal vi dra ut mer, kanskje du blir gladere, men ingenting ble egentlig tatt imot veldig bra. 

Det hadde vrt s mye bedre og fortalt meg sannheten,men det ble ikke gjort. Isteden ble jeg lekt meg og brent av personen jeg stolte mest p,hvorfor? Bare ett svar p det,feighet. Det var enklere og spille offer,dytte meg bort. En fortelle hvordan det egentlig var. 

Over en mned gikk jeg rundt snn,redd for en persons liv. Masse skyld flelse for ingenting. 

Men jeg skjnte vel til slutt at det var noe feil i hele greia, s da gikk jeg fult undercover en hel natt. Var vken da han vknet og sa jeg vet alt. Jeg viste det faktisk ikke. Men mine ord var, du kan i det minste gjre meg den hffligheten og fortelle det selv. Og der kom det,hele greia. 

Det sjokkerende med det er at etterp "psto" han at han viste at jeg ikke viste. At han gjorde det frivillig. S mentale spill ble fortsatt lekt. 

 

S der sto jeg,den personen jeg stolte mest p i mange r, hadde lekt med hodet mitt i lang tid. Ikke fortalt noe av sannheten og jeg hadde lpt rundt og vrt redd for ett liv som egentlig aldri var i fare. 

S der ligger det,mine sprsmls tegn til mennesker. Denne tida av rent mental terror og helvete der jeg straffet meg selv kjempe masse. For jeg brydde meg, jeg flte at noen ville ta sitt liv p grunn av meg. Jeg hatet meg selv. 

S aldri lyv,det kan bli mye verre enn da man bare forteller sannheten. Det var det for meg. Jeg har aldri flt meg s krenket i hele mitt liv. 

Minnene gikk igjennom hodet mitt, jeg satt p gulvet og grt,sa unnskyld. Hva sa jeg unnskyld for? 

Alikevel fler jeg at jeg har kommet over hele situasjonen,jeg har ingen flelser lenger, ingenting der fr meg til og henge meg opp i det.

Men man m fortsatt leve med arrene som en annen person har skapt,for de ligger der i underbevistheten din. Det irriterer noe veldig,for jeg skulle s nske at det ikke var snn. Ingen fortjener at jeg setter sprsmls tegn ved dem. Jeg fortjener ikke vre redd for ting. Arrene mine kom ikke fra sannheten den kom fra spillene og lgnene. 

S er det kanskje snn og bli eldre,man gr igjennom mer s har man arr her og der. S er det enda mer viktig og vre pen. 

Det kan vre enkelt og leke snne spill med mennesker som bryr seg veldig mye. Men jeg vil ikke sitte her og skamme meg for at jeg er en av de som bryr meg. 

Poenget med alt dette, om du er en av de som sitter og lyver, til noen du er sammen med,eller noen gang kommer dit, tenker du over hva du gjr med mennesker over lengre tid? Eller sitter du der iskald. For en ting skremmer meg,det er iskalde mennesker. Dere gjr verden til ett mye verre sted. 

Men om du er en av de som blir lyvd til, eller vrt igjennom noe lignende, ikke vr s hard mot deg selv som jeg til tider har vrt,det hjelper ikke. 

Alt vi kan gjre er lre og leve med disse tingene,huske hvem som gjorde det, at det er ikke alle som er snn. Og vr pen om det, de som har ett hjerte vil skjnne det. Det er iallefall det jeg hper. 

Det bare gikk opp ett lys i dag, om hvorfor jeg setter sprsmls tegn ved s mye. 

S er alltid frste steget mot og bli bedre,finne sannheten bak det. Lang tid etter. 



Jeg har lenge tenkt p slutte og blogge n. 

Egentlig hatt mindre og mindre si. Vet ikke helt hvordan det blir enda. Men jeg regner med att nr det blir ett nytt kapittel s blir jeg borte. 

Jeg hper alt jeg har sagt, om angst,ting som har skjedd,eller noe annet mer komisk,har hjulpet,eller om dere kan hjelpe noen andre med det. Det er egentlig litt rart og tenke p at jeg har delt s mye her,nr jeg egentlig er en ganske privat person. Men tro meg,fra starten i fjor,har det hjulpet meg masse med og komme meg ut av mitt eget skall ogs. 

Love you all! 

 

 

 

 

 

 

 

Ingen vil ha bilder av underlivet ditt. Iallefall ikke meg.

S var man her igjen, har en ting eller 100 si. S da sier jeg det her,igjen. 

Men denne gangen er det mindre serist og heller bare ett sjokk. Vet du hva, det triste med det er at det egentlig ikke kommer som ett sjokk en gang, det skjer for ofte. Noen ganger lurer jeg p om jeg er en "tulling" magnet,men helst skjer det vel egentlig med en del jenter.

Hva snakker jeg om? Joda, naken bilder, veldig nrme det folk kaller "dick pics"  Bare n var det fult bilde med alt. Gud bedre.. 

Jeg kan kun snakke for meg selv,men jeg reagerer nok p den mten hvor jeg sitt der lik bleik, forskrekka og samtidig forbanna. For hvem har sagt at dette var greit for meg? Ingen. Ikke gjort noe for det, ikke sagt jeg ville ha det, ikke gjr jeg snn selv. Bare en helt normal samtale,s "bam"  Jeg fler meg nesten litt voldtatt. Mentalt. 

Hvordan gikk det for seg denne gangen, jo denne gangen har han mast om mte meg, til jeg sier nei, s "bam",bilde "vil du vre med dusje" 

Sa jeg ikke akkurat nei, Hva skjedde n? Hva frte fra nei til naken? 

Blokka med en eneste gang. 

Noen reagere mindre enn meg p ting,kanskje for at jeg har litt angst fra fr. Jeg ble helt skjelven p hnda og kvalm. 

S om du tror du har lov til og sende slik til hvem som helst, spesielt folk som har vist 0 interesse,s har jeg fult lov til snakke om det. 

Latterlig,tenk om jeg hadde vrt hos noen,som min egen bestemor, det var jo til og med midt p dagen,noe s forferdelig! Har du ingen respekt for noen ting,ikke minst har du ingen respekt for deg selv? Jeg kan jo ha sittet med en hau av folk som hadde sett det. Det sier egentlig noe om hjerne kapasiteten p snne mennesker. 

Er du en av de som gjr snne ting? Burde ikke snne ting kun skje mellom kjrester? Vel i en snn verden lever jeg i. 

Jeg fler meg rett og slett krenket,for hvilken type person tror du egentlig jeg er? Det er da jeg blir forbanna.  Samtidig s liker jeg ikke folk som er hye p seg selv,det gjr meg ogs forbanna,s gratulerer du klarte og gjre meg forbanna p alle mulige mter. 

Fordi jeg er en hyggelig person,som smiler mye og snakker med de fleste, betyr det ikke at det str "send meg hva du vil" i panna mi. 

hvorfor? S du kunne sende ett bilde av en kropp og andre ting jeg ikke vil se som du tydeligvis er litt for stolt over.  

En person blir veldig fort stygg i mine yner om du har en personlighet til en potet. 

Igjen,i min verden,jeg liker mennesker for hvem de er, vi alle legger merke til utseende til hverandre,men det er ikke det som gjr at du liker hverandre til slutt. Det er ikke det som gjr ting ekte. Jeg blir enda mer forelsket i utseende om du har en vakker personlighet. 

Men s er det disse,som p en eller annen mte,tror at folk blir forelsket i underlivet demmers.

Nyhet,alle har ett, vi m ikke dele det med alle fordi. 

Noe som ogs minner meg p,hva i all verden tror folk de vil oppn? Tror du virkelig jeg kommer til legge meg flat,skrike "kom ta meg" Isfall,hvem i all verden har lrt dere det? For jeg kjenner ikke en eneste jente,dame som vil gjre det. Vi alle snakker om det og legger dere i "klubben med tullinger"  Dette er jo noe som blir gjort narr av hele tiden "random dick pics" 

Nei faen, jeg har blitt mer og mer redd f snne ting i det siste, her lever jeg mitt eget liv og er egentlig ganske glad i min egen verden,s fr jeg snne ting. S fles det plutselig skummelt og ha status som singel. For det er alt som skal til.

Om selvtilliten min ikke alltid er p top,vet jeg spass som at "im a good girl" jeg fortjener ikke snn. 

du, du fr sende snn til andre fuckboys,for de er de eneste som sender snne ting tilbake.

S ja, fikk jeg delt litt om det her ogs, jeg pleier ikke skrive om personer,men det her gir jeg faen i,kanskje andre lrer at de ikke skal det, iallefall lrer folk de ikke skal det til meg. S da er jeg fornyd med det. 

 

 

 

Forresten,jeg vil takke folk som leser bloggen min fast, det betyr kjempe masse for meg nr dere kommer forteller det til meg,s ikke nok med det. Nr jeg hrer jeg blir likt mer for det, s rrer det meg egentlig kjempe masse. For jeg har delt s mye her, om alt. Ikke alltid enkle ting heller. Noen ganger bare tull,noen ganger ting som sitter s dypt jeg ikke sa det noe annet sted. 

Takk for dere <3 Takk for at dere liker meg som person. Jeg liker dere ogs <3 

 

Er det no rart man finner seg igjen i snne tekster? Man kan jo bli redd folk noen ganger.  Men jeg husker dere,alle de som gjr livet mitt ganske fantastisk :) 


 

I only lose my fear when I run run run
I won't lose a tear when I run run run
I won't find a heart so I run run run
And now the time is right so we run run run

Now it's summer time in the sun sun sun
One thing on my mind gun gun gun gun
When the children play it's fun fun fun
But I must go must run run run

We run run run
Run run run
Run run run
We run we run we run we run run run
We run we run we run
Run run run and run and run

Now I go to bed and cry cry cry
I pay the price I die die die

Run run run
Run run run
Run run run

Life was easy when I was young young young
Life was easy when I was young young young
Life was easy when I was young young young
Life was easy when I was young young young



 

 

 

 

 

Kastet alt ansvar i lufta! Hus jakten som aldri skjedde.

Alltid en lettelse nr jeg er ferdig med ett mte. Vrt i s mange mter i livet mitt (om livet mitt) at jeg har mista tellinga. Men de 3 rene som har vrt,har jeg nesten ikke vrt p noen av de. Har ikke trengt det. 

N s m jeg egentlig flytte snart, vrt snakk p det lenge, men det var ikke bare bare f seg leilighet til det "lnet" jeg fikk. Ikke nok med det,men s sto jeg vel i nok drama som det var ogs. Som jeg ikke hadde laget selv,men man m bare igjennom det nr snne ting skjer,har man lite valg. 

Jeg valgte for en gangs skyld,i mitt liv og bare la alt g. Jeg kastet alt ansvar ut av vindu. Ville kun tenke p mitt mentale velvre. S skjedde det enda mer, vi mista noen nr oss. Til slutt flte jeg meg helt tom. Jeg tror det blir snn,om det blir s mye at til slutt sitter du der bare helt rar. Ingenting. 

Men til slutt kom jo humret tilbake. Jeg gidde fortsatt litt blaffen i ansvar. Etter ha vrt ansvarlig og "huskone" s lenge, s orka jeg ikke mer.  Jeg var borte mye av sommeren, jeg brydde meg til og med lite om regninger. Joda jeg betalte husleie og snne ting. Men om du hadde kjent meg,s vet du at jeg betaler alt, jeg har alltid vrt kjempe flink med snn. Ikke gadd jeg og ha det fint hjemme heller. Noe jeg noen ganger fler meg skamfull over, men samtidig s har jeg trengt det jeg har gjort s mye. Etter og mtte holdt alt sammen i s mange r. S ville jeg kun bry meg om meg selv som en person,mine opplevelser,jeg hadde ikke energi til noe annet. 

S ja,g p "hus jakt" var ikke akkurat det jeg ville. Det er noe som ble tvingt litt p meg. Og som fleste ting,da de blir tvingt p meg,gikk det ikke bra. 

S n var det mte igjen for se hva jeg skal gjre. Enda ikke helt peiling,men jeg skal ut herfra,for jeg har ikke behov som jeg burde ha om jeg skal vre her. Jeg er rett og slett for selvstendig. Det er vel godt hre uansett. S det er mulig de finner meg ett annet sted s lenge. Til jeg faktisk er klar til denne "hus jakten" 

Jeg gleder meg egentlig til noe nytt,s jeg fler at jeg kan begynne p nytt,jeg liker ikke her jeg bor lenger. Det er for mye rot og ting. Gjort litt her og der i det siste,men jeg klarer ikke bre alt som egentlig skal bres. Om jeg helst ville klart alt selv. 

Men den gode nyheten er at de ville hjelpe meg med snne ting. 

S om det er mye rot og jeg ser ut som en person som jeg egentlig ikke er,var det en midlertidig lsning til ett mye strre bilde. En lang historie bak ett ansikt som smiler mye. Der jeg har hatt s mye ansvar hele livet at jeg bare kasta det ut vindu p alle mter. s godt som det faktisk har vrt,s mange minner fra dette ret. 

Det har blitt mindre og mindre blogging. Egentlig er det mye jeg tenker p jeg ikke vil dele ogs. 

Men jeg lever,hver dag. Mindre redd hver dag. Alt har gjort meg sterkere. S jeg burde egentlig takke de som knuste meg. Det hres "cliche" ut,men kanskje for at det er sant. Jeg har bare ikke opplevd det fr n. 

S blir det fancy thai suppe med kylling i dag. For jeg prver ta vare p meg selv ogs :) 

Hjelp! Det er bursdagen min snart, er snn at jeg grue meg litt jeg. (Ikke fordi jeg blir eldre)

Hemmelighet, jeg har alltid vrt en av de som kunne nska meg fine ting, overraskelser eller noe romantisk i fortida,men det skjedde aldri,egentlig aldri skjedd mye i det hele tatt. S flte jeg meg litt alene, uansett om jeg var i ett forhold. S jeg gidde litt opp,ville heller bare at hele dagen skulle vre over enn og se at det ble lite brydd seg om. S det er kanskje en automatisk reaksjon grue seg.  

(Gr opp ett lys n,jeg har egentlig vrt behandla litt drlig) 

For jeg er snn som kan finne p snt til andre. 

Men n, er jeg singel, skal ut og feire litt p byen, s slipper jeg kanskje og grue meg likevel. For situasjonen er ikke den samme

Det skal den heller aldri bli igjen.

Folk grue seg til og bli eldre,jeg er egentlig glad for at jeg blir det,slipper og g p de fellene igjen. Er ikke det hele poenget? Det blir bedre hele tiden.

Snakk om rot. Hrt p denne sangen masse, elsker denne artisten nemlig. Snne ting jeg bare hrer p alene :) For det blir for "srt" til mange jeg kjenner! 

Mess is mine :) 



  

 

 

 

 

 

 

Bye August,Hello September.Recap av en fantastisk sommer :)

Ei uke til unnagjort. Vel,kanskje ikke helt enda men det fles snn. 

Bye August,Hello September. 

Dette er egentlig min favoritt tid av ret. For jeg syns det er vakkert ute og temperaturen perfekt. 



Det er det enda,men i r er jeg litt trist over at sommeren er over. Kanskje fordi jeg har vrt alene igjen og jeg har masse gode minner fra denne sommeren. Det er ogs s mye mer som skjer,mange flere mte. Jeg har hatt det gy i sommer. Kjempe takknemlig til alt og alle. 


S til meg selv ogs,for jeg har gtt helt ut av komfort sonen min, jeg har gtt ut alene mange ganger.  (Det finnes f ting skumlere nr man har litt sosial angst) Men akkurat til det,g ut alene,har jeg blitt litt kvitt. Vil du leve,s vil du leve. S har jeg bare ftt masse venner ut av det. Angst stemmene i hodet vil alltid vre der,det beste man kan gjre er ignorere de det beste man kan. Noe som jeg er flink til nr jeg vil.

Jeg har ogs vrt masse med familie og venner. 

Jeg har ogs funnet,jeg er ikke den eneste som gr ut alene fra tid til tid. Det er s innmari mange mennesker som sitter alene,s finner man egentlig hverandre p den mten ogs. 

Har tatt masse initiativ,noe jeg finner kjempe vanskelig, ta de frste stegene, jeg venter som regel p at folk skal komme til meg. Jeg er redd flelsen av og ikke vre bra nok. Avvist. Hele den situasjonen gir meg angst. Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det faktisk. Jeg har vanskelig med  slippe folk innp meg, for da kan du sre meg og jeg har vrt s mye sra, spesielt sist gang. Like fr 2016. Det var vel toppen p isberget. 

S om jeg har noe og vre mest stolt av,s er det at uansett om alt det som har skjedd skjedde,all angsten jeg til tider lever med i hodet mitt. S har jeg spurt,jeg har puttet meg selv der,der hvor du kan bli avvist. Isteden for og bli sra igjen,s fant jeg ut, det var ikke s farlig bli avvist. For etter det jeg overlevde overlever jeg alt. Man bare gr videre til noe bedre hver gang. 

Det er veldig mange flere som er glad i meg,enn avviser meg. Det har jeg lrt. 

Som en god venninne sa "Deres tap" om jeg kanskje ikke skjnte det med en gang,har jeg skjnt det ganske fort.

At om jeg har ting her og der,som er litt slitsomt,s er jeg faktisk en ganske sterk person. Akkurat for at jeg har de og gjr ting likevel. Historien min har ikke gjort meg til ett offer, de gjorde meg sterkere,smartere. 

S har jeg delt masse av historien min her, noe som ogs egentlig har gitt meg masse angst, men faen heller, jeg mtte mange folk der ute som gikk igjennom eller hadde gtt igjennom det samme som meg. P hver sin mte. 

S ja,jeg er litt trist sommeren er over. For jeg har opplevd s mye, bde p innsiden og utsiden. 

Noen sa,flere egentlig,at de kjente meg ikke igjen i vinter,da alt raste sammen, at den blide jenta de kjente med masse "tullete" humor var borte,men hun kom igjen ganske fort i sommer. Jeg var vel redd for og vre meg selv en stund for noen hadde ftt meg til fle som at jeg ikke var noe. Men det ble jeg kvitt,med hjemme kvelder med venner,ute kvelder med venner. Jeg bare ble den blide "teite" meg automatisk.  N fles det som om hun aldri har vrt borte. For hun var ikke det,hun hadde bare gjemt seg. 

Jeg vet s godt n,at ingen skal f ta ifra meg det igjen. 

Hele sommer har jeg levd, tatt livet tilbake.  N er jeg 100% klar for g videre. 

S er jeg spent p hvordan hsten blir,min favoritt tid. Er det favoritt for at jeg er fdt da? Lurer jeg p noen ganger. Men det kan det ikke vre,egentlig ikke noe glad i "ha bursdag" snne ting gruer jeg meg alltid litt til. For jeg vet aldri hva jeg skal finne p. 

S er det ogs en hau med andre som har bursdag, nemlig over halve familien min har jo bursdag i September. 

Noen ganger lurer jeg p hvor jeg er om ett r. Nr jeg ligger i senge om natta skal sove. Gjr du? 

 

Hrt masse masse p denne, fordi dette er noe jeg kunne tenkt meg sagt til alle mine venner og det jeg ofte fler selv :) 

At uansett om ting gjorde vondt,s gjorde jeg masse fantastisk ogs fr det. Og det er det,som gjr ting verdt det :) 


 

 

 

 

 

 

 

 

Joggebukse mandag! Med alt for realistiske mareritt!

Uka er her og da er det joggebukse modus i en god stund! For snn er jeg,ikke alltid jeg gidder og ordne meg hver eneste gang jeg skal ut,kanskje fordi jeg har bodd i byen s lenge s til slutt er man seg selv likevel,om det finnes de som pynter seg hver eneste dag.  Snn,gidder ikke jeg. Sminke meg hver eneste gang jeg skal ut hadde blitt kjempe slitsomt. 

Ta meg som jeg er verden :) 

Men er det ikke typisk,at nr du fler deg mest mulig litt som en dass, s mter du masse kjente? Men men kan ikke gjre noe annet enn le av det.

 

I gr hadde jeg skikkelig traumer. Neida,vet ikke helt hva jeg skal kalle det,men det var helt forferdelig ekkelt. Det er vel ikke no nytt at jeg har problemer med svn. Men i gr, da jeg holdt p og sovne,mange ganger,skjedde det kjempe ekle greier. S la meg forklare. 

Jeg holder p og sovne,men det kjennes ikke snn ut,jeg bare klarer ikke bevege p meg (For det er egentlig en drm,men du ligger fortsatt p samme plassen) S begynner det og skje kjempe ekle ting, noen,noe str over meg og vil gjre meg vondt,drar i meg voldelig,men jeg kan fortsatt ikke rre meg. 

Det er kjempe ekkelt!! 

S vkna jeg av at jeg selv lagde lyder. Egentlig ikke skjedd s mye fr,det har skjedd,men det er ikke noe som skjer ofte. 

Men verre blir det da det skjer om og om igjen flere ganger samme natta som n,det skjedde minst 4 ganger. S etter det,fortsatte jeg og vkne igjennom hele natta. Flere ganger. Kanskje fordi jeg var redd det skulle skje igjen,jeg blir faktisk kjempe redd nr snne ting skjer for jeg har ingen kontroll p det. 

Har du hatt snne kjempe ekle "drmmer" fr,som er s realistiske at de gjr deg redd? 



 

Ikke gjorde jeg noe,eller s p noe som skulle f til mareritt heller. Jeg ser helst aldri p noe skummelt alene.  Det er snne tider det blir vanskelig at man er alene,ligger og ser i taket,redd for sove. 

Men s ekstremt som dette,skjer nesten aldri,s jeg hper virkelig ikke det fortsetter heller. 

S nr jeg endelig sto opp i dag,var jeg s sliten at jeg sov 2 timer p sofaen.

S ja,det var natta mi, s sitter jeg her og forteller om det. Alt det rare som skjer her og der. Men det her er ikke noe som skjer egentlig, det var bare kjempe ekkelt. 

 

N er det uka,s blir det stille. S sitter man plutselig en torsdag og synes uka har gtt kjempe fort igjen,for snn er det,det kan virke stille,noen ganger kjedelig til tider,treigt,men egentlig gr hele livet kjempe fort. S lev alt du kan,ta sjanser, ikke vr redd, (Det kommer fra noen med angst)  Men jeg prver og ignorere den alt jeg kan,egentlig gjort en ganske god jobb med det ogs. Litt stolt av meg selv. 

Om ikke alt gr som planlagt har jeg iallefall prvd. Kan ikke gjre mer enn det. 

Take a leap of faith :) 

 

S har jeg funnet denne,som jeg har ftt litt dilla p! 


 

 

 

 

 

 

Helgens opplevelser,kylling og de som tror de skal "forandre" hele livet ditt.

Krll,krll og atter krll. Litt slik fler jeg denne helga var. Gjorde forsvidt lite av det selv,men det har vrt litt drama her og der.  S man ender opp litt sliten,vkner med fylle angst for ingen grunn, for litt snn er jeg. Bare sover kjempe lenge for og slippe se p telefonen. Litt komisk er det,da jeg ser p telefonen til slutt og finner ut jeg har egentlig ikke gjort s mye. Jeg ble bare full. Guilty. 

Hadde litt hull i hukommelsen fredag. Vknet av noe folk flest hadde ledd seg skakk av. Stinka kylling alle steder,jeg ble helt kvalm,nr jeg hadde ftt innfall til og lage middag,tydligvis,da jeg kom hjem fra byen natt til lrdag. Hopper til slutt i dusjen, finner kylling alle steder,til og med i bhen. Ja.. Da lo jeg faktisk til meg selv og sa,faen driver du med. For jeg er typen som snakker til meg selv i blant. Guilty igjen. 



 

S ble jeg bedt ut igjen Lrdag. Ingen kylling denne gangen, takk! N har du vrt flink! Klapp p skuldra. 

S ble det ett eventyr til, da helvete brt ls. Og det ble krangel. Men jeg forteller lite om det. S fler jeg meg skutt for ingen annen grunn enn at jeg hater drama. Jeg s det ikke,men de er nrme meg,s da fler jeg meg rett og slett bare litt trist. For hvorfor skal det alltid vre snn. 

 

S kanskje jeg allerede var litt sliten ogs,for det skjedde noe som alltid skjer med ufre unge mennesker. En eller annen person som graver om hva du jobber med eller gjr. Nr de finner ut at du er ufr, ja da kommer hele "doktor" opplegget. De tror de er den som skal kurere deg med sine "visdoms" ord. Noen er litt mer "pushy" enn andre. 

S kommer dagens replikk "Du er for pen til og vre ufr" 

Ja,for utseende er jo det som gjr at folk blir ufre. Det er sikkert pent ment,men det er s utrolig dumt sagt. Serist? 



(No please leave) 

Neida,s drar dem det enda lengre,nr de begynner og skal holde begge hendene dine,se deg inn i ynene, og fortelle hvorfor jeg skal ut og jobbe,hvordan jeg skal leve livet, som om du vet mer om meg enn jeg gjr selv. Og jeg sitter vri meg for jeg synes hele situasjonen er kjempe klein. Jeg begynner nesten og fle meg deprimert av hele situasjonen. S plutselig har en eller annen tufs kanskje gtt utover hele positive holdningen din. For det folk ikke skjnner,er at man er ikke ufr for morro skyld. At man orker ikke bli minnet p at folk ser deg som en idiot som ikke gjr noen ting. For du gjr jo det,nr du setter deg ned for  prve forandre noen. Fordi du liker ikke det du hrer.

Jeg har vrt borti det her s mange ganger at jeg har lyst til spy. Jeg skjnner heller ikke hvordan folk kan tro at de alltid vet bedre. Okay det er mange av dem,men ingen kjenner meg bedre enn jeg gjr selv. Spesielt ikke en "Random" p byen. 



 

Jeg er ikke ute for og brette ut hele livs historia mi,s nr man ikke gjr det,ja da tror de du er ufr uten grunn. S det er en sirkel man ikke kommer seg ut av. Tosker som alltid har noe og si. som leker "helt" men faktisk gjr folk deprimerte. Ta deg en l,snakk tull, jeg er ikke her for og diskutere livet mitt.

 

Men s er det en merkelig effekt dette har, jeg fler meg plutselig kjempe ensom. S lurte jeg p hva det kan komme av. Men man gjr vel kanskje det nr man fler seg s lite forsttt. Det er jo mange som forstr,jeg kjenner mange snille herlige mennesker. Men jeg er snn,litt flsom av meg, s da flte jeg meg plutselig kjempe ensom. Med det s blir man deprimert ogs. S da klarer de faktisk og ddelegge en del av kvelden din likevel,uansett om jeg kunne nske til tider jeg var litt kaldere av meg. 

Slutt og lek doktor nr du ikke er en! 



 

 

Det er rart det der,i helgene,noen ganger er alt kjempe morro, ingen plager med ting som du ikke gidder,alt er supert,folk er supre, s kommer de helgene folk rett og slett plager deg med snne ting,depper da de drikker og leker psykolog. 

Jeg har vrt heldig for det har vrt en stund siden sist n. Men nr det skjer,herregud, sliten man blir av det. Er det her ett slags "nr vinter syndrom"? 

Men jeg lever, lever hver dag. Flt meg p toppen av verden. For om jeg ser meg tilbake,ser hvor langt jeg har kommet siden da. S kan jeg ikke gjre annet enn og smile. S jeg minner meg selv p det s ofte jeg kan da snne ting skjer. De vet ingenting. Eneste som vet mest om deg,er deg. 


 

 

Ukas dype tanker.

Plutselig er det helg igjen i morgen. Denne uka har egentlig vrt litt rar. Vet ikke helt hva jeg skal finne p eller gjre av meg til tider. Ikke vist hva jeg skal skrive om heller,heller tenkt p det og ikke ftt til noen ting. Men det gr bra med meg. Bare hodet som har stoppa litt. 

Snakket om det litt fr,noen ganger har jeg bare disse ukene. Stille,alle er opptatte og alt jeg finner p blir til ett nh.. 

S har jeg sm rydda litt hjemme, men jeg blir aldri den personen som har det helt analt hjemme. Om jeg kunne til tider nske det,s nei. Det bare stopper alltid p ett tidspunkt. Noen ganger lurer jeg p om det er litt fordi jeg egentlig ikke vil vre her jeg bor lenger. Alts jeg vil egentlig ikke bo her lenger,jeg vil vel egentlig lage nye minner ett helt annet sted. Flytte skal jeg. S gr all motivasjon litt bort. 

Jeg kjpte jo s mye nytt for noen r tilbake,da hadde jeg det egentlig ganske fint ei stund. Men det har begynt og dette fra hverandre alle steder med rene. For ting er ikke lagd for at de skal vare. S jeg m egentlig kjpe nytt,igjen. Men det er enklere sagt enn gjort. For det koster,det skal kjres,det skal flyttes. S mister man litt motivasjonen da ogs. 

Noen ganger lurer jeg p om jeg har blitt litt snn for at jeg har flt meg overarbeidet s lenge. For ikke bare mtte jeg gjre vanlige ting,jeg mtte alltid hatt de tunge jobbene ogs. Om noe mtte fikses,som egentlig menn klarer bedre enn meg,s mtte jeg gjre det ogs. 

S tror jeg kanskje det kommer av alt til sammen. S ser jeg at jeg har egentlig vrt alene s lenge jeg, uten at jeg har vrt det p utsiden. At jeg egentlig har blitt sliten av det. 

S da ble det snn, klage litt innlegg. Men jeg er ikke nre perfekt,noen ganger er jeg bare kjempe sliten av alt. Ja kanskje ikke alt,men dette. Hjemme,sliten av hjemme. 

S blir det litt snn at jeg prver og lukke det ut for slippe tenke p det. 

 

Snn har dagene gtt denne uka, tankene har gtt litt her og der. 

Jeg ble plutselig minna p min far igjen. Bare av en sang. S skte jeg nok en gang,som jeg har gjort flere ganger fr,p google. N igjen var det nye innlegg. Hva som gjr historien vres med vres far litt syk,er at han "Hjelper" andre ungdom mens han etterlatte sine egne barn her. Vel 2 av oss. Tok aldri kontakt selv. Jeg kan snakke for meg selv at de eneste gangene har jeg mtte tatt kontakt selv. S har han lovet og skuffet. Sist gang,var noen r siden for meg og det var aller siste gang for meg. For jeg er over det. 

Men det er vanskelig og la vr og ske da han egentlig er s opplyst. Har gjort ditt datt,aviser her og der. 

S lurte jeg p hva egentlig "jenter med daddy issues" er, og fant ut at det var bare tull. Jeg leste en lang liste over ting som egentlig folk kan gjre alikevel. For om noe,s har det gjort meg veldig selvstendig og ikke hatt en far. Det kunne ikke ha gitt meg "problemer med menn" fordi jeg har ikke kjent han siden jeg var 5. 

Men en ting gidde han meg,det var angst for vold. S jeg har det problemet. Men jeg tror jeg hadde hatt mer problemer med han i livet,enn uten. 

S jeg er egentlig takknemlig jeg, for han gidde oss noe han ikke hadde peiling han kom til og gi oss. Han gidde meg ett familie medlem som betyr mye for meg,broren min. For vi fant hverandre uten han. Men han lagde oss. Er ikke det en merkelig tanke? Men en god en. For jeg kan ikke forestille meg livet uten alle minnene jeg har med han i dag. 

S takk,takk for at du var en drittsekk som pulte rundt. P en merkelig mte. S dro du men du gidde meg noe annet. 

 

Men jeg tror vi har en ting i felles,vi begge nsker du fikk like mye bank som du banket mdrene vres. Jeg har hatt drmmer om og gi deg juling mange ganger,uansett om det er urealistisk,jeg er liten,ikke s sterk,men mentaliteten min,er mye lik din,det vet jeg, jeg har arvet hvor sta du er. 

Hvordan kan man ikke bli minnet p deg til tider, det er umulig for meg for jeg vet jeg er lik deg p mange mter. Jeg og slutter ikke fr jeg fr det til. Jeg har blitt kaldt sta i mange mange r. Vi er like utspekulerte ogs. Men jeg er ikke slem. Ikke snn som du var. Jeg hater og skuffe folk, helt omvendt enn det du alltid har gjort. Jeg elsker dyr, ville aldri lagt enn hnd p de snn som du gjorde. Ville aldri hatt hjertet til og forlate barna mine snn som du gjorde. 

For en ting er sikkert,uansett s mange du hjelper der, alle demonene du kjemper, s hjelper det ingenting p hva du gjorde mot oss. Du kan hjelpe hvor mange fremmende du vil,men du hjalp aldri dine egne. 

Mal bilde ditt til hele verden hvor mye du vil,vi vet sannheten. 

 

S gr jeg ut og smiler til helgen for jeg er egentlig ett kjempe positivt menneske, bare med enn litt vond bakgrunn. Men pgrunn av at jeg er sta skal jeg aldri la noen skade meg p noen mte. S jeg ble litt irritert nr jeg har lest om disse tingene som "daddy issues". For det er en generalisering. Folk gjr det,for de tror nr du har opplevd snn eller snn,eller er snn eller snn, er det pgrunn av snn. 

Men du vet aldri fr du kjenner en person. Igjen kast guider ut av vindu. Vi har mange en tendens til og se alt det vonde,men glemme de gode tingene som kom ut av alt. For jeg fikk mye fint ogs,ett veldig nrt forhold med moren min,broren min, jeg ble veldig selvstendig, og jeg lrte veldig mye om mennesker. Jeg er sta og stolt av det for jeg bruker det ikke til vondt. Og alikevel tror jeg p at det finnes masse gode mennesker,uansett om livet viste helt annet. 

 

S var det ukens dype tanker.  Jeg er noen ganger skeptisk til og dele de,for jeg vil ikke bli syntes "synd" p. Det er ikke det jeg vil med bloggen. Jeg vil helst dele poenget,at uansett hva det er,s er det alltid noe positivt i det. S er jeg alltid redd at det hres for negativt ut. Samtidig som jeg vil vre s rlig som mulig. 

 

S her var sangen som ledet til alle disse tankene. 

I can still feel how it felt when you held me
And I can still dream the dreams we were set free
Sorry we don't fit into your picture frames
To be honest, I don't know if we have you to blame
And we will think of how it felt when we used to sing
But now I, bang bang, now I shoot you down

[Verse 1]
I didn't break down even though the words were spoken
I didn't break down even though you left me broken
It's funny how you held my hand and my brother, he was never safe
Cause, we were just one happy fam but then you walked, and you walked and you never fucking look back

Oh, oh..

[Chorus]
I can still feel how it felt when you held me
Bang bang, now I shoot you down
And I can still dream the dreams we were set free
Bang bang, now I shoot you down
Sorry we don't fit into your picture frames
To be honest, I don't know if we have you to blame
And we will think of how it felt when we used to sing
But now I, bang bang, now I shoot you down

[Verse 2]
I'll never break down cause you taught me years of lying
Don't know if it hurts, cause I'm numb from years of trying
It's funny how you led us on and, believing you would come back home and
I wonder if we did it wrong cause you walked, you walked and you never fucking look back

[Chorus]
I can still feel how it felt when you held me
Bang bang, now I shoot you down
And I can still dream the dreams we were set free
Bang bang, now I shoot you down
Sorry we don't fit into your picture frames
To be honest, I don't know if we have you to blame
And we will think of how it felt when we used to sing
But now I, bang bang, now I shoot you down

Bang bang, now I shoot you down

[Bridge]
It's funny how it turned out and looking back, we had our chance
And even though it sucks, we might just find each other
And we'll never drop those tears we wrote together
Even though my mind was somewhere else

[Chorus]
I can still feel how it felt when you held me
Bang bang, now I shoot you down
And I can still dream the dreams we were set free
Bang bang, now I shoot you down
Sorry we don't fit into your picture frames
To be honest, I don't know if we have you to blame
And we will think of how it felt when we used to sing
But now I, bang bang, now I shoot you down

I can still feel how it felt when you held me
Bang bang, now I shoot you down
And I can still dream the dreams we were set free
Bang bang, now I shoot you down
Sorry we don't fit into your picture frames
To be honest, I don't know if we have you to blame
And we will think of how it felt when we used to sing
But now I, bang bang, now I shoot you down

 

 

 

 

 

 

 

Alt er grodd p nytt. Hele livet.

Husker dere mange mneder tilbake, da jeg hadde egentlig litt indre panikk og uro for alt gikk til helvete p en gang. En av tingene var at en frisr som skulle prve permanent p meg brant av meg hret s det begynte dette av. Jeg mtte dra til noen andre,som sa jeg hadde lite annet valg enn klippe alt av det av. 

Det hres kanskje ikke ut som full krise for mange. Men jeg var egentlig helt knust over det,om jeg prvde mitt beste og glemme det,for det var ingenting jeg kunne gjre som gjorde noe bedre. Jeg var alene igjen for frste gang p mange r,og samtidig mista jeg alt hret. 

Jeg hadde nok en sterk reaksjon p det,for p en mte s kan man gjemme seg bak hr. Jeg har hatt angst i mange r. Og hele den situasjonen gidde meg angst og jeg kunne ikke gjemme meg bak hret lenger heller. Jeg flte meg kjempe srbar. Det gidde meg nok en "falsk" flelse av og kunne gjemme meg fr. Som en jakke du kunne ha over deg for og vre litt mer anonym. Gjemme deg for skammen. Skam hadde jeg mye av da, jeg hadde blitt forlatt for noen andre,innerst inne,skylte jeg mye av det p meg selv. Jeg skammet meg. Noe som jeg har hrt i ettertid er mange sin naturlige reaksjon i begynnelsen. 

S da ble hele hr situasjonen bare mye verre. 

Likevel har jeg alltid vrt den personen som gr totalt ut av komfort sonen min. Jeg delte jo her mye flelser, mange viste. Jeg viste at jeg antagligvis gidde meg selv mer angst av og skrive. Men som alt i livet,det gr over. Og det hjalp mer enn det skadet meg for jeg hadde ett sted og snakke. 

Ja,jeg sa mye stygt om meg selv en stund, jeg flte jeg hadde feilet p livet, hatet kroppen min,hret mitt,selv bildet var helt p bunn. 

Jeg var den slemmeste personen mot meg selv av alle. 

Men det er sant som de sier,tiden leger alle sr. Jeg vet det n. Og det verste som skjedde har blitt til det beste som kunne skje. For jeg hadde ikke gtt ifra den situasjonen jeg satt i selv. Jeg var over loyal. 

Jeg har lrt mer p denne tiden enn mange av de siste rene til sammen og jeg ville ikke ha forandret det. Til og med at de brant av meg hret. For jeg mtte lre meg steg for steg og elske meg selv igjen,helt naken,ingenting og gjemme meg bak. 



Det var kjempe kort, noen cm kort,men n har det jo vokst som en storm. Og jeg fler n at tiden gikk jo egentlig kjempe fort. Det er rart,at jeg hadde helt panikk for noe s lite. Men s lrer man. 

Jeg ligger ikke p bunn lenger,skylder ikke ting kun p meg selv lenger. Hret har vokst og det har jeg ogs. 

Jeg kommer aldri til og vre den personen som er "kjepphy" p meg selv. Det er alltid noe jeg syns kunne bli bedre. Jeg har lest mange ganger,at snn skal man ikke vre,man skal vre 100% selv sikker. Men hvor kom disse guidene fra? For jeg kjenner ikke en sjel der ute som er helt 100%. 

Nei jeg er mye bedre enn fr, men aldri 100%. Snn er jeg og stolt av det isteden! For det er f ting som gjr meg mer nervs en en person som er 100% forelska i seg selv. Jeg ble ogs oppdratt p denne mten. Vr ydmyk. Alle er verdt like mye. 

Man skal ikke elske seg selv for at man er perfekt, elsk deg selv for den du er med feilene dine. 

Det finnes ingen guide. Alt som finnes er,vr deg selv,for det er akkurat det som gjr at du kommer deg dit du skal,der du blir lykkelig. Der andre er glad i deg for den du er. S blir verden s mye lysere. 

Jeg kan innrmme n,kommer aldri til klippe meg s kort frivillig igjen. Jeg trives med lengre hr. Men jeg har hatt det gy mens det varte ogs. 

S kanskje hret som har grodd helt p nytt er ett symbol p hele livet mitt akkurat n. Som ogs grodde helt p nytt. 

 

 

S deler jeg bare siste sangen som spiltes fr jeg avslutta her :) Fin var den! 

Ha en fin kveld. Take a chance :) 

You should just climb up to my window
There's no one around we'd be alone
You should take a chance with something greater
greater than you have ever known.

It's more than a dream
I need you to see
A place where no one seems to sleep
You know it's more than a dream
I need you to see

Fly away to Neverland, maybe we'll never land
So just take my shaking hand
Fly away to Neverland, baby we'll never land
So just take my hand.

Think that you should climb into my window
You can come join me in my dreams
Stay with me tonight until the sunrise
hope that we never wake up again.

It's more than a dream
I need you to see
a place where no one seems to sleep
You know it's more than a dream
Between you and me

Fly away to Neverland, maybe we'll never land
So just take my shaking hand
Fly away to Neverland, baby we'll never land
So just take my hand

If you want to fly think of happy thoughts
If you want to fly think of happy thoughts

Fly away to Neverland, maybe we'll never land
So just take my shaking hand
Fly away to Neverland, baby we'll never land
So just take my hand

Fly away to Neverland, maybe we'll never land
So just take my shaking hand
Fly away to Neverland, baby we'll never land
So just take my hand



 

 

 



 

 

Jeg har brukt merpenger p meg selv dette ret enn de siste rene til sammen.

Og det sier litt,enten at jeg har blitt millionr og brukte vanlig fr, eller at jeg ikke brukte noenting fr. Den siste er sann. Jeg har betalt mye for mye, i mange r og satte meg selv sist hele tiden. Det var snn situasjonen jeg satt i var. Og s klart var det ogs mitt valg. Jeg skylder ikke p andre for det,jeg kunne ha sagt nei og det er sant. Men helt snn er jeg ikke bygd. Jeg lever med hjertet. 

(Gtt og mimra p denne,kanskje fordi jeg drmmer meg litt bort til da noen venter p meg,s er sangen s st) 


 

Men n, som jeg kan tenke p meg selv,kjpe ting,klr,det jeg trenger for fle meg vel,s har jeg ogs funnet ett helt annet humr i meg selv. Det har gjort meg mer glad i meg selv ogs. For jeg fr n lov til og ta vare p meg selv. S forandrer ting seg,man bare smiler mer,fler mer at man lever. S ja,noe s lite som og kjpe ting til seg selv betyr faktisk ganske mye i denne verden. Du skal ikke trenge og kjpe i dyre dommer,men det finnes en vakker mellom ting. 

Dagene som jeg putter meg selv sist er veldig over. Jeg fler jeg er helt ferdig med den tida og ting som kan putte meg der. For jeg er dritt lei det. 

Jeg kan faktisk pst at man faktisk blir smartere og sterkere med tida. Kanskje ikke med alt men med mye. 

S det ble hst jakke,som jeg elsker! Den er akkurat passe,s jeg kan ikke legge p meg i det hele tatt,det var enten den eller en strre. Da tok jeg den for den var mye finere og jeg fr motivasjon!  Gensere og ei veske for jeg ddela min forrige helg. Da var shoppinga over for denne mneden, for resten m man ha til vanlig ting. Men fornyd er jeg, der jeg smiler til meg selv og tenker,snne ting har du ikke gjort mye p mange r. Nok en gang. 

 

Ellers har jeg bare tatt ting med ro,en dag av gangen som vanlig. Begynte til og med spille litt for meg selv her,noe jeg ikke har rrt mye p mneder. Kanskje ikke rart for andre,rart for meg som pleide og spille hele tida fr. Hver eneste dag. Sltt meg til ro med meg selv rett og slett. 

S n er det helg igjen,s fr man se hva slags sprell man finner p :) 

 


Jeg kan vre type "sr" til tider og synes stemma p denne fyren er helt r :) Men det er teksten ogs. Nok en guilty pleasure :) Med lyden p full guffe! Haha! 

"Way Down We Go"
 

Father tell me, we get what we deserve
Oh we get what we deserve

And way down we go-o-o-o-o
Way down we go-o-o-o-o
Say way down we go
Way down we go

You let your feet run wild
Time has come as we all oh, go down
Yeah but for the fall oh, my
Do you dare to look him right in the eyes?

Cause they will run you down, down til the dark
Yes and they will run you down, down til you fall
And they will run you down, down til you go
Yeah so you can't crawl no more

And way down we go-o-o-o-o
Way down we go
Say way down we go
Cause they will run you down, down til you fall
Way down we go

Oh bab-bab-yeah
Wow baby-a-aha
Baby
Bab, down we go
Yeah

And way down we go-o-o-o-o
Way down we go
Say way down we go
Way down we go

 

 

 

 

 

Jeg vil huske sommeren foralltid, fordi den forandret meg tilbake til den personen jeg er.

Har en merkelig flelse av ikke vre helt meg selv i det siste. Uten vite helt hva,eller kunne peke det helt ut. Kjent p det litt de siste 2 dagene,ikke vrt like sosial som jeg pleier og vre. Ikke like mye energi. Bare gr litt i dvale for meg selv. 

Dette skjer vel litt med oss alle en gang i blant, eneste rare med denne gangen er at det er ikke noe feil. Jeg bare er snn. 



Kanskje for at jeg vet med hsten kommer ett helt annet kapitell i livet mitt.  

Jeg har en rar sirkel,der om ting ikke gr som de skulle, ender jeg opp med rett og slett drite meg litt ut. S trer jeg meg tilbake og begynner med noe nytt. For da blir jeg flau nok av meg selv til og avslutte hele greia. Dette har skjedd fr.

Noen som kjenner seg igjen? Kanskje ikke,du fr lite informasjon om akkurat hva det er. 

Men om en situasjon gir meg angst,av meg selv eller andre ting,s er den ikke bra for meg,s da er det over. Snn prver jeg og leve s mye som mulig. 

 

Ting har forandret seg drastisk fra nyret. Jeg husker da jeg begynte og g ut litt forsiktig,s drakk jeg meg aldri full nok til og fle meg full. Jeg hadde rett og slett for mye angst til det. Ut fra ett 8 r langt forhold viste jeg omtrent ikke hvor jeg skulle gjre av meg. S jeg flte meg til tider ganske stiv,uansett om jeg ofte ler har ett smil om munnen. 

N har jeg kommet meg over det for en god stund siden, s blir jeg ganske full til tider ogs. Da sier jeg litt av hvert, som kan vre dritt teit ogs,for snn er det bare. S da sitter jeg med det p hver sin side, det er kjempe flaut og vre for teit,men samtidig s er jeg glad for at jeg bare slipper meg ls ogs. For det gjorde jeg ikke fr,det var ikke noe godt det heller. 

S jeg prver og minne meg selv p stadig vekk at andre er ikke s mye bedre de heller, vi alle sier og gjr dumme ting til tider. Men jeg tenker kanskje mer over det enn de fleste p grunn av at jeg allerede har angst. Samtidig har jeg blitt flinkere til og la vr. Shit happens. 

 

Men en ting skal vre sagt,jammen har jeg hatt det gy singel ogs. Jeg har ftt bygd meg selv opp igjen som person igjen. Opplevd masse latter og situasjoner som jeg aldri hadde ftt opplevd ellers. Ftt igjen masse kontakt med mennesker som er kjempe viktige for meg. Lrt hva som er viktig og holde p uansett hva som skjer. 

Sett meg selv i situasjoner som har gjort meg kjempe nervs,men som var verdt det. For jeg lrte noe nytt om meg selv hver gang. Og plutselig se at jeg klarte meg alene uansett hva jeg trodde fr. Jeg er komfortabel. Jeg har smilt i sola, gtt i sommerklr som jeg hatet fr for jeg likte ikke meg selv. Tatt i mot komplimanger og smilt av de. Tatt initiativ, Flt meg sterk, flt meg lykkelig. Vrt unna byen litt for en gangs skyld. Sett andre ting. Tatt ting p impuls. Levd. Vrt p fester,festet p byen. Og jeg fler jeg har grodd hver eneste uke denne sommeren. 

Jeg ville ha takket hver eneste person som har hjulpet. Det er ganske mange. Noen mer enn andre,men litt om litt har alle rundt meg hjulpet meg bygget meg  opp. Og takket meg selv for at jeg aldri ga helt opp. N vet jeg at jeg kan enkelt lage ett nytt bedre liv. 

At der jeg var er ingenting i forhold til hva jeg kan f n. For n vet jeg s mye mer. 

Du m oppleve litt redsel her og der for vre lykkelig. Det beste gjr deg som regel kjempe nervs. 

Jeg har aldri vrt den personen som venter p at livet skal skje, jeg tar livet og fr ting til skje som oftest. Og n er jeg ganske glad for at jeg er meg. For jeg liker det igjen. 

Jeg fler meg ikke som den "etterlatte" personen som ikke var "verdt" det lenger. Isteden har jeg lrt at jeg er "verdt" det og om du ikke ser det,s gr jeg vekk for det er ikke for meg. Ingen fortjener den flelsen. 

Og jeg fler meg helt fredfull nr jeg sitter her alene. For jeg har det jeg trenger. 

S ja,dette ret har vrt stort, men denne sommeren gidde meg masse minner og opplevelser jeg grodde p. Og jeg vil huske den for alltid, fordi den forandret meg tilbake til den personen jeg er. Og jeg vil tvi holde p henne. Uansett om hun kan vre litt nervs til tider for teite ting. Driter man seg ikke ut litt her og der,s lever man heller ikke. For man m igjennom alt det,for og finne,dit man skal :) 

 

 

 

(Kule sangen :)) 


 

 

 

 

 

 

Fr helgen river meg med "innlegg" :)

Skrive litt att,for at tida skal g mens man venter. 

Blir ut en tur i kveld, egentlig burde jeg vente til Lrdag hver eneste gang,men det blir som regel Fredager alikevel. 

Leser du horoskop? Har en tendens til og gjre det i ny og ne. Vet egentlig ikke om jeg tror p snne ting. Om det er fordi at det stemmer til tider,eller om det er fordi at du leser det s du fr de til stemme selv fordi det du leser gjr deg glad. Hadde ett bra ett i dag. Hele uka egentlig,skal vre masse "kjrlighet" i lufta. S kanskje man lager det til,s det er der av seg selv, er vel egentlig det jeg tror mest p. 

Men det har ogs vrt tider det skulle vre en "fl" dag som jeg har hatt det ganske bra p. 

 

Denne sangen er s kul og litt sexy. Hemlighet! Det er egentlig grunnen til at jeg kjpte min frste "Cherry Cola"

Vrt kjempe ubestemt i hele dag om jeg burde drikke eller ikke. Fr liksom ikke helt bestemt meg hva jeg burde gjre med noen ting i det siste men ut ble det jo. S fr jeg bare gjre det livet tar meg med p. For det har jeg ikke gjort p en stund. S fr resten av verden vente. 

Leve litt p tegn verden gir til meg,isteden for tegn jeg gir til verden. S lar jeg meg rive med. 

Det skjer litt snn vonde ting i bakgrunnen til tider,men jeg prver og overse de litt. Jeg har en tendens til og legge p meg alt. Det har jeg blitt veldig mye bedre til la vr. Jeg kan kjenne litt for mye p andres smerte til tider, spesielt om det er ett sted jeg kjenner meg igjen i veldig mye. S noen trer kom for meg selv,for jeg fikk vondt av tenke p det. Men s legger jeg det ogs vekk n. 

Everyone knows my name, no one knows my story. Er noe jeg har kjent p veldig mye. 

Det er svrt f som sprr og jeg er ikke den som bare forteller alt ut av det bl. 

Har vrt i godt humr hele uka egentlig. Hatt noe gjr hver dag, blitt nrmere de jeg trenger og vre nrmere. Det har vel egentlig vrt oppgava mi hele ret. 

S blir det ut p nye eventyr i kveld :) 

Ha ei fin helg! 

Har du en historie og fortelle? Does everyone know your name but not your story? Ikke vr redd for skriv til meg. 

S skal jeg ut ha det gy i kveld "Like a chica cherry cola" :) 

Glad i dere! 

Musikk, i alle slags tider :) <3

Finner meg selv ganske glad i det siste jeg, tror det hjelper og bare holde p med ting i ett kjr i det siste. Litt trist med tanken p att det snart er vinter,ikke like enkelt drive ute. Men men! S lenge jeg gr ett sted eller gjr noe hver dag s er jeg ganske fornyd jeg egentlig. 

Det er ikke alltid like enkelt og finne p ting hele tiden da man er ufr. Noen tror man har ferie hele tiden,men snn er det ikke. Fler heller ut som om du aldri har det. Du har heller ikke rd til og ha "ferie" hele tiden. Men snn er det og jeg har alltid vrt en av de som bryr meg lite om penger. S lenge jeg har mat. 

 

Fant no gammle sanger i dag. Som bare gjorde meg kjempe glad,spesielt denne,for jeg synes teksta er s innmari smart og sann.  Det blir jeg bare automatisk kjempe glad av. Jeg m vre litt merkelig. Jeg kan sitte her,danse for meg selv og bare smile av en tekst. Musikk betyr s mye for meg at jeg klarer aldri egentlig finne noen som syns helt det samme som meg,ikke trr jeg sprre ofte heller for jeg blir nesten litt flau til tider kjenner jeg. 

Men det har hjelp meg igjennom alt i livet. Da mener jeg alt. Til med en trist sang kan jeg bli glad av,for jeg syns det er vakkert at man kan lage noe fint av noe trist. S ser man det lyse i alt. 

S det blir glad musikk p en glad tid. Der jeg er litt stolt at jeg drar meg selv ut,uansett om noen ganger hodet ikke vil. S fler jeg meg snn etterp. 

I kveld har jeg tenkt til dra fram noe av trenings greiene mine og begynne programmet mitt akkurat som jeg gjorde fr. 

 

S ble jeg litt betenkt da jeg fant igjen denne fra r siden. 


Det var en av mine hemmelige sanger jeg drmte meg helt bort til, bare 14,15. For jeg flte mye av det.  Denne sangen slo meg i hjerte rota den gangen ogs.

S finner jeg meg selv mange mange r etter, og er fortsatt den jenta som drmmer seg helt bort til tider. S noen deler blir med oss for alltid. For det er bare den vi er siden vi var fdt. Drmmer er meg. Jeg trenger den tida til bare tenke meg helt bort til slike ting,som jeg kjenner meg igjen i. For da fler jeg meg mye bedre etterp. For jeg s noe vakkert ut av noe mrkt. Jeg ser alltid hp p den andre siden i mrke tider. Gjorde det da ogs,musikken hjalp meg. 

S ja, ble litt betenkt i dag. Om ting som faktisk ikke forandrer seg. Og det er jeg litt glad for ogs. 

S da delte jeg mine dype kanskje "rare" tanker til noen her. Men vi har vel alle en greie. Det er bare ikke alle som vil si det :) 

 

Ha en flott Onsdag! <3 

Glad i dere!

 


 

 

Les mer i arkivet Februar 2017 Desember 2016 November 2016
hits